Lav jernlager i graviditet -jernmangelanemi

Hemoglobinkonsentrasjonen i blodet synker normalt tidlig i svangerskapet fordi blodet fortynnes og barnet bygger opp egen blodprosent.

Blodprosent (Hemoglobin, Hb) og ferritin sjekkes ved første prøver i 1. trimester (6-12 uker),

Blodprosent sjekkes på nytt uke 28.

Symptomer kan være blant annet:

  • trøtt
  • svimmel
  • nedsatt fysisk yteevne og oppmerksomhet
  • hjertebank og rask puls
  • tungpustet
  • hodepine
  • øresus
  • blek hud
  • nedsatt konsentrasjonsevne
  • håravfall
  • sår i munnen og i tunge
  • tinnitus
  • følelsen av kløe
  • «restless legs»
  • kvalme også nevnt på flere steder (anemi grunn til vedvarende kvalme?)

Vitamin B12-mangel kan i sjelden tilfelle gjøre blodfattig. Det innebærer at blodet ikke er i stand til å frakte oksygen rundt i kroppen så godt som det burde.

Folatmangel kan sees ved ensidig kost eller slankediett men er en sjelden årsak til anemi hos gravide da det er anbefalt å ta 400 mikrogram folat daglig for å forebygge nevralrørsdefekter.

En samlet analyse viste at anemi var assosiert med økt risiko for mors depresjon.

Ferritin verdier (sjekkes seinest i utgangen av 15 uker):

SerumferritinverdiTilskuddSvangerskapsuker
Over 70 µg/LIkke nødvendig med jerntilskudd
30 -70 µg/L40 mg jern daglig*Fra 18-20 og ut svangerskapet
Under 30 µg/L60 mg jern daglig*Fra 18-20 og ut svangerskapet
Under 12 µg/L60 mg jern daglig*Med en gang og ut svangerskapet

Hemoglobin sjekkes ved første prøver og igjen i uke 28:

Svangerskapsuker (ikke nøyaktig)Anemi når hemoglobin er
0 – 14 uker mindre enn 10,9 g/dl
15 – 28mindre enn 10,4 g/dl
29 -40mindre enn 10,9 g/dl
  • Standardbehandling ved ukomplisert jernmangelanemi: 100-200 mg jern tabletter daglig. Ved plagsomme bivirkninger kan man forsøke 60-100 mg annenhver dag. (1)
  • Intravenøs jerntilførsel (2. og 3. trimester) vurderes ved redusert effekt, betydelige bivirkninger på tross av forsøk med redusert dose (60-100 mg tabletter, eventuelt hver annen dag) eller ved hb < 8 etter svangerskapsuke 34 (1)

Vanligste jerntabletter:

  • *Ferromax 65 mg (Det eksisterer ikke jerntabletter på 40 eller 60 mg, så dette er nærmest: ikke farlig å ta 65 mg!)
  • Niferex 100 mg
  • Nycoplus Ferro-Retard 100 mg depot
  • Duroferon 100 mg depot

Referanser og les mer:

(2) Rutinemålinger i blodet til gravide Helsedirektoratet 26.4.24

(1) Anemi og graviditet Norsk gynekologforening Metodebok 7.1.25

Blodmangel, anemi NHI 28.5.24

Anemi hos gravide. Svangerskap, fødsel og barseltid Ous 3/2024

Hemoglobin NHI 14.1.21

Ferritin NHI 5.4.23

Vitamin B12-mangel 3.11.23

Iron deficiency anaemia NHS UK 26.1.24 (som helsenorge i Stor-Britannia)

L4.1.1.1 Jern II-verdig til peroral administrasjon Jerntabletter fra Legemiddelhåndboka 4.9.2024

/oppdatert 12.4.25

Bilde

Overtidskontroll på sykehus rundt 41 uker

  • Terminkontrollen er utvidet svangerskapskontroll cirka 7-9 dager over termin (41+0 – 41+3)
  • Ta med «Helsekort for gravide» og andre papir du har fått av jordmor eller lege
  • Ta med deg urinprøve
  • Ta fødebagen med i tilfelle du blir lagt inn
  • CTG-registrering rundt 20-30 min. som registrerer hjertelyd og aktivitet hos barnet ditt.
  • Ultralyd for å vurdere mengden av fostervatn, barnets størrelse og bevegelser
  • Vaginalundersøkelse ved behov for å vurdere modenhet og for hinneløsning/stripping.

Utfra undersøkelser, vurderes det videre om du skal settes i gang eller får en ny kontroll om noen dager eller at du settes i gang i uke 42+0

Referanser og les mer:

Helsenorge: Terminkontroll (veke 41-kontroll)

Norsk Gynekolog forening: Overtidig svangerskap 15.11.24

Trivselskontroll / overtid. Føde/Barsel SSHF 24.4.24

Norsk Gynekolog forening: Lite liv 13.11.24

Igangsettelse av fødsel (induksjon) i bloggen

 Pasientinformasjon igangsetting av fødsel pdf Norsk Gynekologforening

Norsk Gynekolog forening: Induksjon/igangsettelse av fødsel – Modning av cervix/livmorhalsen før fødsel 11.11.24

/oppdatert 20.11..24

Bilde Kvinneklinikken, Rikshospitalet

9. kontroll uke 40 hos jordmor/lege

  • BT (blodtrykk)
  • U-protein (urin-protein)
  • Vekt
  • Symfyse-fundus mål
  • Kjenner du liv daglig?
  • Man lytter på hjertelyden til fosteret (auskultere)
  • Henvise til spesialisthelsetjenesten for overtidsvurdering
    • Du bør få tilbud om en konsultasjon i spesialisthelsetjenesten 7-9 (41+0 – 41+3) dager over termin ultralyd eller nærmeste virkedag som er praktisk gjennomførbar for deg og sykehuset.
    • Igangsette fødsel senest uke 42+0
  • (Leie av barnet: om mistanke av sete -> henvisning til fødepoliklinikk for en vurdering og plan for videre oppfølging ved seteleie (eller annen avvik av leie))

Les mer om svangerskapsforgiftning (preeklampsi):

Referanser og les mer:

Kjenn liv

OUS: Lite liv i svangerskapet 

Helsenorge:  Svangerskapsforgiftning (preeklampsi) 7.6.24

Helsedirektoratet: Preeklampsi 27.8.19

Norsk Gynekolog forening: Preeklampsi – Pasientinformasjon fra Norsk Gynekologisk Forening 4/2020

Helsedirektoratet: Svangerskap passert termin 4.3.24

Norsk Gynekolog forening: Overtidig svangerskap 15.11.24

Helsenorge: Svangerskapskontroller 21.3.22

Helsenorge: Gravid (Videoer om graviditet, fødsel og barselstid på ulike språk)

Helsedirektoratet: Svangerskapsomsorgen (Nasjonale retningslinjer i Norge: siste faglige endring: 26.6.2024)

/Oppdatert 20.11.24

Bilde

8. kontroll uke 38 hos jordmor/lege

  • BT (blodtrykk)
  • U-protein (urin-protein)
  • Vekt
  • Symfyse-fundus mål
  • Kjenner du liv daglig?
  • Man lytter på hjertelyden til fosteret (auskultere)
  • (Leie av barnet: om mistanke av sete -> henvisning til fødepoliklinikk for en vurdering og plan for videre oppfølging ved seteleie (eller annen avvik av leie))

Les mer om svangerskapsforgiftning (preeklampsi):

  • økende blodtrykk
  • lekkasje av protein i urinen
  • hevelser i kroppen (ødem)

Referanser og les mer:

Kjenn liv

OUS: Lite liv i svangerskapet 

OUS: Informasjon til deg som er gravid og RhD negativ 11.423

Helsedirektoratet: Konsultasjoner i svangerskapsomsorgen 16.5.24

Helsenorge: Svangerskapskontroller 21.3.22

Helsenorge: Gravid (Videoer om graviditet, fødsel og barselstid på ulike språk)

Helsedirektoratet: Svangerskapsomsorgen (Nasjonale retningslinjer i Norge: siste faglige endring: 26.6.2024)

/Oppdatert 20.11.24

Bilde

7. kontroll uke 36 hos jordmor/lege

  • BT (blodtrykk)
  • U-protein (urin-protein)
  • Vekt
  • Symfyse-fundus mål
  • Kjenner du liv daglig?
  • Man lytter på hjertelyden til fosteret (auskultere)
  • Leie av barnet: om mistanke av sete -> henvisning til fødepoliklinikk for en vurdering og plan for videre oppfølging ved seteleie (eller annen avvik av leie)

Referanser og les mer:

Kjenn liv

OUS: Lite liv i svangerskapet 

Norsk gynekologisk forening: Setefødsel og ytre vending 15.11.24

Norsk gynekologisk forening: Pasientinformasjon ved barn i seteleie

Helsedirektoratet: Konsultasjoner i svangerskapsomsorgen 16.5.24

Helsenorge: Svangerskapskontroller 21.3.22

Helsenorge: Gravid (Videoer om graviditet, fødsel og barselstid på ulike språk)

Helsedirektoratet: Svangerskapsomsorgen (Nasjonale retningslinjer i Norge: siste faglige endring: 26.6.2024)

/Oppdatert 20.11.24

Bilde Getty Images

6.kontroll uke 32 hos jordmor/lege

  • BT (blodtrykk)
  • U-protein (urin-protein)
  • Vekt
  • Symfyse-fundus mål
  • Kjenner du liv daglig?
  • Man lytter på hjertelyden til fosteret (auskultere)

Referanser og les mer:

Kjenn liv

OUS: Lite liv i svangerskapet 

Norsk gynekolog forening: Smertelindring 17.7.24

Helsedirektoratet: Konsultasjoner i svangerskapsomsorgen 16.5.24

Helsenorge: Svangerskapskontroller 21.3.22

Helsenorge: Gravid (Videoer om graviditet, fødsel og barselstid på ulike språk)

Helsedirektoratet: Svangerskapsomsorgen (Nasjonale retningslinjer i Norge: siste faglige endring: 26.6.2024)

/Oppdatert 20.11.24

Bilde

5. kontroll uke 28 hos jordmor/lege

  • BT (blodtrykk)
  • U-protein (urin-protein)
  • Vekt
  • Symfyse-fundus mål
  • Kjenner du liv daglig?
  • Man lytter på hjertelyden til fosteret (auskultere)
  • Måle Hb (hemoglobin, blodprosent)
  • Gi informasjon om normal søvn og gunstig liggestilling (legge seg å sove i sideleie)

Referanser og les mer:

Kjenn liv

OUS: Lite liv i svangerskapet 

OUS: Informasjon til deg som er gravid og RhD negativ 11.423

Helsedirektoratet: Gravide bør få tilbud om blodprøve for ABO/RhD-typing og undersøkelse for blodtypeantistoff i første trimester 26.6.24

Helsedirektoratet: Gravide bør få tilbud om måling av hemoglobin i første trimester og i uke 28 av svangerskapet for å avdekke jernmangel 26.6.24

Helsedirektoratet: Konsultasjoner i svangerskapsomsorgen 16.5.24

Helsenorge: Svangerskapskontroller 21.3.22

Helsenorge: Gravid (Videoer om graviditet, fødsel og barselstid på ulike språk)

Helsedirektoratet: Svangerskapsomsorgen (Nasjonale retningslinjer i Norge: siste faglige endring: 26.6.2024)

/Oppdatert 20.11.24

Bilde

4. kontroll uke 24 hos jordmor/lege

  • BT (blodtrykk)
  • U-protein (urin-protein)
  • Vekt
  • Symfyse-fundus mål
  • Kjenner du liv daglig?
  • Man lytter på hjertelyden til fosteret (auskultere)

Referanser og les mer:

Kjenn liv

Lite liv i svangerskapet OUS

Gravide bør få tilbud om blodprøve for ABO/RhD-typing og undersøkelse for blodtypeantistoff i første trimester Hdir 26.6.24

Tilby glukosebelastning til gravide i uke 24-28 med en eller flere karakteristika (alder, etnisitet, arvelighet, kroppsmasseindeks og hendelser i tidligere svangerskap) Hdir 6.6.23

Glukosebelastning flytskjema

Kikhostevaksine til gravide FHI 2.7.24

Gravide skal få tilbud om anbefalte vaksiner til rett tid Hdir 16.5.24

Helsenorge: Svangerskapskontroller 21.3.22

Helsenorge: Gravid (Videoer om graviditet, fødsel og barselstid på ulike språk)

Helsedirektoratet: Svangerskapsomsorgen (Nasjonale retningslinjer i Norge: siste faglige endring: 26.6.2024)

/Oppdatert 20.11.24

Bilde

3. kontroll på sykehus uke 17-19, rutineultralyd

Hva finner man ut?

  • Fosterets alder og termin
  • Antall fostre
  • Morkakens plassering
  • Fosterets utvikling og anatomi

Fosterets alder, termindato og utvikling er avgjørende for håndtering av ulike tilstander som for eksempel tidlig fødsel eller overtidig svangerskap

Om alt er normalt og du er frisk, blir dette siste ultralyd i svangerskapet. Senere i svangerskapet brukes ultralyd i kontroll av avvik og overvåkningen av risikosvangerskap.

Referanser og les mer:

Helsenorge: Rutineultralyd av gravide 6.12.22

Helsedirektoratet: Rutineultralyd i svangerskapet pdf

Norsk gynekologisk forening: Ultralydundersøkelser i den alminnelige svangerskapsomsorgen 17.7.24

Helsenorge: Gravid uke 18, 19 og 20 7.3.22

/Oppdatert 20.11.24

Image: Dimensions/Getty Images

2. kontroll på sykehus uker 11-14, tidlig ultralyd

Gir mer informasjon om fosterets helse og genetiske egenskaper.

Man ser ikke kjønnet til barnet ennå og man setter ikke heller termindato til fødsel ved undersøkelsen.

Ultralydundersøkelsen kan gi tidlig informasjon om en del alvorlige tilstander og utviklingsavvik hos fosteret.

Fosterdiagnostikk kan omfatte følgende undersøkelser ved funn i ultralyd:

  • Det er en fordel at du reflekterer over dilemmaer som kan oppstå ved fosterdiagnostikk
  • Undersøkelsene kan gi uventet informasjon, for eksempel at fosteret har en sykdom eller et større eller mindre utviklingsavvik.
  • Dette kan stille deg overfor vanskelige valg knyttet til svangerskapet.

Referanser og les mer:

Helsenorge: Konsultasjon i svangerskapsuke 11–13: fosterdiagnostikk 21.3.22

Helsenorge: Fosterdiagnostikk 25.10.22

Helsedirektoratet: Fosterdiagnostikk

Norsk gynekolog forening: Prenatal diagnostikk 15.11.24

Bioteknologirådet: Fosterdiagnostikk 10/24

Store norske leksikon: fosterdiagnostikk 8.2.24

FHI: Medisinsk fødselsregister (MFR) 19.11.2024

Helsedirektoratet: Oppfølging ved testpositive resultater og uavklart testresultat

Helsedirektoratet: Informasjon om fosterdiagnostikk til helsepersonell i svangerskapsomsorgen i den kommunale helse- og omsorgstjenesten 5.2.24

Helsedirektoratet: Omsorg og støtte til gravide og evt. partner når det avdekkes uventet informasjon om fosteret eller er mistanke om sykdom eller utviklingsavvik e.l. 5.2.24

Senter for fostermedisin ved St Olavs sykehus i Trondheim

/Oppdatert 20.11.24

Foto

1. kontroll uker 6-12 hos jordmor/lege

  • Du får helsekortet som fylles ut (ha det alltid med deg seinere sammen med prøvesvarene!)
  • Finne ut dine behov i svangerskapet og planlegging videre
  • Kartlegging blant annet
    • tidligere graviditeter og fødsler
    • om din helse og eventuelle sykdommer
    • bruk av faste medikamenter
    • røyk/snus/alkohol/rus
    • har du opplevd vold, overgrep osv. nå eller tidligere?
    • arbeidssituasjonen i tanke på svangerskapspenger?
  • Info og plan om svangerskapskontroller, tilbud på sykehus
  • Beregning av termin etter siste mens
  • Henvisning til ultralyd til sykehus
  • Gjennomfør også preeklampsi risikovurdering

  • SPØR om du lurer på noe eller noe blir uklart! Tiden går fort på den første kontrollen, så skriv gjerne opp spørsmålene. Hva er viktig for deg?

Referanser og les mer:

Helsenorge: Svangerskapskontroller 21.3.22

Helsenorge: Gravid (Videoer om graviditet, fødsel og barselstid på ulike språk)

Helsedirektoratet: Helsekortet 24.6.22

Helsedirektoratet: Svangerskapsomsorgen (Nasjonale retningslinjer i Norge: siste faglige endring: 26.6.24)

Helsedirektoratet: Oversikt over anbefalt innhold i svangerskapsomsorgen 21.5.24

Svangerskapsomsorg Metodebok Norsk gynekologforening 20.8.24

Helsedirektoratet: Rutinemålinger i blodet til gravide 26.6.24

Helsedirektoratet: Forebygging av smittsomme sykdommer og screening for infeksjoner hos gravide 16.5.24

Helsedirektoratet: Akutt cystitt hos menn, gravide og kvinner med kompliserende forhold 27.6.24

NHI: Terminkalkulator 22.1.21

NHI: Svangerskapskontroll 17.4.23

/Oppdatert 20.11.24

Foto: Marita Ruohoranta

Barselinfo – Når dere kommer hjem

Barseltiden er de første 6-8 uker etter fødselen. Se også linker – barsel

Jordmor/Helsesykepleier får beskjed fra oss om at du har født. H*n vil ta kontakt med deg og komme på besøk i løpet av 1-3 dager etter hjemkomst etetr nasjonale anbefalinger. Ved behov for kontakt med jordmor/helsesykepleier før hjemmebesøket må du selv opprette denne kontakten. Hjemmebesøk varierer fra kommune til kommune.

Etterkontroll For å bestille time til etterkontroll og prevensjonsveiledning (Prevensjon ved amming), må du kontakte fastlegen/jordmoren som fulgte deg under svangerskapet. Det er vanlig å gjøre dette 6–8 uker etter fødselen. Bestill time kort tid etter du har kommet hjem i tilfelle lang ventetid hos fastlege/jordmor

Renselse I denne perioden da renselsen pågår er livmoren ekstra utsatt for infeksjoner. Derfor rådes du til å unngå bruk av tampong, badekar og basseng. Det er ingenting i veien for at dere kan ta opp igjen det seksuelle samliv når du har lyst, men i renselsesperioden rådes du til å benytte kondom for å forebygge infeksjon. Det kan oppleves tørt og sårt i skjeden ved samleie pga. hormonelle forandringer. Dette er forbigående.

Mensen Hvis du ammer barnet kommer menstruasjonen vanligvis igjen etter 3-10 mnd. Etter fødselen. Hvis du ikke ammer, går det kortere tid. Husk at du kan bli gravid selv om du ikke har fått igjen menstruasjonen.

Økedager Med jevne mellomrom ettersom barnet vokser og matbehovet øker vil barnet gi tegn til å ville spise oftere enn før, nesten hele tiden. Barnet kan bli urolig og det eneste som hjelper er brystet. Dette sees typisk når barnet er 7-10 dager, 2-3 uker, 4-6 uker, 3 mnd, 4 mnd, 6 og 9 mnd, med variasjoner. Den varer fra 2-3 dager og til rundt en uke. Dette kalles økedager fordi den hyppige ammingen fører til økt melkeproduksjon. I denne perioden kan det være lurt å få nok hvile. Nattamming er ekstra stimulerende.

Tette melkeganger Enkelte kvinner blir plaget med tette melkeganger. Dette kan du forebygge med noen enkle råd:

  • Pass på å amme skiftevis på begge brystene.
  • God ammeteknikk.
  • Bruk løstsittende klær, BH uten spiler.

Dersom du har fått tette melkeganger finnes det gode råd for å løsne disse og forebygge utvikling av brystbetennelse på ammehjelpen.no

Mors livsstil Innholdet i morsmelken påvirkes av det du spiser og drikker. Ammende mødre anbefales å spise og drikke sunt og variert etter de vanlige kostrådene for befolkningen. Vær oppmerksom på at ammende rådes til å spise mat som er rik på jod, som hvit fisk og meieriprodukter. På matportalen.no og helsenorge.no vil du finne oppdatert informasjon om kostholdsrådene og hva ammende bør være forsiktige med, som f.eks. kaffe, te, cola, alkohol, nikotin, slanking og miljøgifter fra enkelte typer kjøtt og fisk.

Samsoving Gode råd for trygg samsoving:

  • At foreldrene ikke bruker nikotinholdige produkter som f.eks. røyk eller snus.
  • At foreldrene ikke er påvirket av alkohol, andre rusmidler eller sløvende medikamenter.
  • At foreldresengen er bred og har en fast madrass.
  • Barnet må ha egen liten og lett barnedyne (unngå pute mm).
  • Sørg for at barnet ikke kan trille ut eller falle ned i en sprekk.
  • Barnet skal alltid legges på rygg for å sove.
  • At det er passe luftig og passe varmt, cirka 18 grader er fint.

Gulsott Barnets røde blodlegemer skiftes ut etter fødselen. Det er leveren som gjør denne jobben. I forbindelse med nedbrytingen skilles det ut et fargestoff som heter bilirubin. Blir det mye av dette avleires det i barnets hud, og barnet ser gult ut. Omtrent halvparten av alle barn blir gule 2-3 dager etter fødselen før det avtar når barnet nærmer seg 1 uke gammel. Vanligvis er dette helt ufarlig. Vurder om barnet virker ekstra søvnig eller urolig. Dersom du reiser tidlig hjem fra barsel og opplever at barnet blir gul i hud/øyne, ta kontakt for råd.

Blir det for mye av dette fargestoffet, kan det være skadelig. Behandlingen er å sørge for nok melk til barnet da dette vil skylle ut fargestoffet. Det kan også være aktuelt å legge barnet under en spesiell lyslampe for å hjelpe nedbrytingen.

Dersom barnet fortsatt har gulfarge ved 2-3 ukers alder må det undersøkes nærmere av lege.

Psykisk helse For noen varer barseltårene over lengre tid og går over i en vedvarende nedstemthet, fødselsdepresjon. Skulle dette skje, eller du selv lurer på om du er ekstra nedstemt er det viktig å prate med noen rundt deg, inkludert helsesøster/jordmor/fastlege. Det er lettere å få det bra igjen når du får riktig hjelp. Både mor og far kan oppleve fødselsdepresjon.

Til slutt

Selv om du føler deg sprek nå anbefales det å ta det rolig når du kommer hjem, hvile og gå små turer. Pass godt på deg selv og sørg for nok mat, drikke og hvile. Ha paracetamol og ibuprofein hjemme også i tilfelle du trenger dette.

Håper du har vært fornøyd med oppholdet på føde/barsel! Om du har tilbakemeldinger, så be om time for samtale. Jordmor/helsesykepleier/fastlege kan hjelpe med dette.

Referanser og les mer:

Etter fødsel Helsenorge

Til partner: Hva er vanlig å oppleve i barseltiden? ammehjelpen

Barseltiden nhi.no

Spedbarn – Helsenorge

Kroppen og den første tiden etter fødsel helsenorge

Barseltid: Hva er viktig å vite om tiden etter fødsel? ammehjelpen

Barnesykdommer og vanlige plager hos barn helsenorge

Barsel og oppfølging etter fødsel helsenorge

Helsestasjon 0-5 år – Helsenorge

Nytt liv og trygg barseltid for familien – Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen Helsedirektoratet

Barseltid; komplikasjoner, smertelindring hos ammende og tidlig hjemreise Norsk gynekologforening

/Oppdatert 24.8.24

Foto: Colourbox

Barselinfo – amming

Barseltiden er de første 6-8 uker etter fødselen. Se også linker – amming

Morsmelk er mat og medisin Din morsmelk er perfekt sammensatt for ditt barn og er den eneste næringen barnet ditt behøver de første 4–6 måneder. Selv de beste kunstige morsmelktillegg mangler en mengde av de verdifulle stoffene som brystmelka har. Morsmelk er viktig for blant annet utvikling av barnets hjerne, syn og tarm. Protein, sukker og fett finnes i perfekt blanding og forandrer seg med barnets behov.

Morsmelk beskytter barnet mot en lang rekke infeksjoner, fordi mor lager antistoffer som barnet får gjennom melken.

Selvregulerende Den beste starten for både deg og barnet er å ha uavbrutt hud-mot-hud-kontakt etter fødselen. Dette gir barnet mulighet til å bruke sine medfødte reflekser til å finne brystet selv, med litt hjelp og veiledning fra deg. Det er ideelt at den første ammingen skjer innen de første to timene etter fødselen, og den andre ammingen bør finne sted innen seks timer. Dette utnytter hormonene som kroppen frigjør i store mengder etter fødselen, og fremmer en god start på ammeperioden.

Hvis dere ikke får til uavbrutt hud-mot-hud-kontakt umiddelbart etter fødselen, er det ikke for sent. Når muligheten byr seg, kan dere fortsatt benytte samme metode, kjent som biological nurturing/naturlig amming.

Dersom dere ikke får startet ammingen med en gang, bør du begynne med håndmelking eller pumping så snart som mulig, helst innen seks timer etter fødselen. Fortsett deretter å melke eller pumpe hver andre til tredje time for å opprettholde melkeproduksjonen og støtte ammeopplevelsen.

Når barnet dier, stimuleres både melkeproduksjonen og livmorsammentrekningene. Jo oftere barnet får brystet, desto mer melk blir produsert. Det er ikke uvanlig med 10-20 måltider i døgnet i denne perioden. Barnet bør få minst åtte måltider per døgn for å sikre tilstrekkelig ernæring.

I løpet av de første dagene etter fødselen kan noen barn være trøtte og sove mye. I denne perioden produseres det små mengder råmelk (kolostrum). Denne første melken er rik på fett og proteiner, og inneholder viktige antistoffer som gir beskyttelse mot infeksjoner.

Tilbud og etterspørsel Melkeproduksjon fungerer etter prinsippet tilbud og etterspørsel. Det vil si at jo oftere og jo mer barnet spiser, jo mer melk produserer du. Brystet produserer mest melk rett etter at det er tømt. Etter to timer er 75 % av melkemengden tilbake! Der er derfor ingen grunn til å spare på melka. Noter deg gjerne hvor ofte du legger barnet til brystet. Drikk rikelig, gjerne vann.

Brystspreng Omtrent to til fire dager etter fødselen kan du få ømme og spente bryster. Dette er et tegn på den modne melken er i ferd med å etableres. Brystene hovner opp fordi blodtilstrømningen i brystet øker, så ikke bare fordi det er større mengder melk. Det kan da bli vanskelig for barnet å få tak i brystet, og det kan være lurt å prøve Cottermans grep før du legger til. Grepet kan du se på ammehjelpen.no. Dersom du velger å håndmelke, er rådet å bare melke ut litt slik at det ikke fører til overproduksjon.

Viktig med god ammestilling Skal ammingen bli så god som mulig, er det viktig at du har en god stilling. Støtt opp med puter slik at du kan slappe helt av mens du ammer. Det kan være lurt å ha prøvd ut både sittende-, liggende- og tvillingsstilling mens du er på barselavdelingen. Be gjerne om veiledning her.

Dieteknikk Det er vanlig å føle ømhet på brystknoppene i forbindelse med amming den første tiden, men det skal ikke være smertefullt. Sårheten du eventuelt føler skal gi seg raskt etter at barnet har begynt å die.

Hold barnet tett inntil deg, med ansikt og kropp samme vei slik at barnet ikke må dreie på hodet. Brystknoppen peker mot babyens nese slik at barnet må vippe hodet lett bakover for å få tak. Støtt barnet i rygg og nakke uten å presse på barnets hode. Barnet skal ha munnen full av bryst. Spør om hjelp om du synes det er vanskelig. Det blir lettere for deg å huske på hvordan du gjorde det til neste gang dersom du selv legger barnet til med veiledning og at ikke andre gjør det for deg. Når barnet har et godt tak på brystvorta, kan det suge til det selv slipper taket.

Mor og barn-vennlig avdeling Vi oppfordrer deg til å ha barnet sammen med deg hele døgnet og amme når barnet er sulten. Nyfødte trives best og er roligst når de får være i nærheten av mor og melkeproduksjon kommer fortere i gang. Om barnet er urolig og skriker og du føler deg sliten, kan personalet være behjelpelig til avlasting i mellom måltidene.

Håndmelking Dersom du er skilt fra barnet ditt og ikke kan amme kan det være aktuelt med håndmelking eller pumping. Du kan også spørre slik at du lære deg dette før du reiser hjem.

Når du kommer hjem Etter et par uker har brystene vent seg til melkeproduksjon. De blir de mindre og ikke så spente. Det betyr ikke at du har fått mindre melk.

Av og til kan utdrivingsrefleksen være sen. Spesielt hvis du er sint, lei deg eller sliten. Forsøk å puste ut og finne roen. Det kan hjelpe å massere litt i brystvortene før du legger barnet til. Fullamming er anbefalt i 6 måneder om ammingen går greit. Morsmelk er videre anbefalt som barnets hovednæring hele det første året. WHO anbefaler videre amming til barnet er 2 år. Husk at dette er veldig individuelt hva som passer mødre og barn. Det er bare du og ditt barn som bestemmer hvor lenge du vil/kan amme.

Referanser og les mer:

Etter fødsel Helsenorge

Til partner: Hva er vanlig å oppleve i barseltiden? ammehjelpen

Barseltiden nhi.no

Spedbarn – Helsenorge

Kroppen og den første tiden etter fødsel helsenorge

Barseltid: Hva er viktig å vite om tiden etter fødsel? ammehjelpen

Barnesykdommer og vanlige plager hos barn helsenorge

Barsel og oppfølging etter fødsel helsenorge

Helsestasjon 0-5 år – Helsenorge

Nytt liv og trygg barseltid for familien – Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen Helsedirektoratet

Barseltid; komplikasjoner, smertelindring hos ammende og tidlig hjemreise Norsk gynekologforening

/Oppdatert 24.8.24

Foto: Colourbox

Barselinfo – om barnet

Barseltiden er de første 6-8 uker etter fødselen. Se også linker – barsel

Bli kjent med barnet For at du og barnet skal lære hverandre å kjenne, bør dere være sammen så mye som mulig, helst hele tiden om dette er mulig.

Barnet kommuniserer med foreldrene sine gjennom lyder, ansiktsuttrykk, gråt og bevegelser. For å bli kjent med alle disse signalene som barnet gir, må dere være mye sammen og ha barnet tett inntil dere.

Du/dere bør også stelle barnet selv og vi vil gi deg/dere all nødvendig hjelp og opplæring.

K-vitamin som sprøyte Alle nyfødte i Norge får en sprøyte med vitamin K innen to timer etter fødsel for å forebygge blødningssykdommer. Vitamin K-nivået hos nyfødte er lavt og normaliseres ved seks ukers alder.

Vekt Barnet veies fra dag to. Det er normalt at nyfødte går ned inntil 10 % av fødsel vekten. OM barnet går mer enn 10 % ned i vekten, så finner vi sammen om det må gjøres tiltak.

Barneundersøkelse av lege Barnet blir undersøkt av legen andre dag etter fødselen, eller tidligere om du reiser hjem før. Du kan også komme tilbake etter neon dager. Legen lytter bl.a. på hjerte og lunger, undersøker øyne og reflekser og kjenner på hoftene. Du må gjerne spørre hvis det er noe du lurer på. Ikke alle sykehus har en barnelege tilgjengelig, men undersøkelsen blir utført av en lege som er kvalifisert til å gjennomføre den.

Saturasjonsmåling Dette er en screeningundersøkelse som gir mulighet for å diagnostisere noen sjeldne typer hjertefeil og enkelte tilfeller av lungesykdom hos barn. En liten sensor festes til barnets fot med en myk borrelås eller hudvennlig plaster. I løpet av 2 minutter kan man på et apparat se hva oksygenmetningen i blodet er. Normalt vil metningen være 95–100 %. Undersøkelsen er uten plager for barnet ditt.

Nyfødtscreening Nyfødtscreening er en blodprøve som blir tilbudt alle nyfødte tidligst 48 timer etter fødselen. Det screenes på 26 forskjellige sjeldne sykdommer. Rester av prøven blir etterpå oppbevart anonymt i en biobank i 6 år, og foreldrene må gi sitt samtykke før prøven kan tas. Det gis kun tilbakemelding til foreldrene på denne prøven hvis det er noen prøvesvar som må følges opp.

Hørselstest Det er viktig å gjennomføre hørselsscreening på alle nyfødte for å oppdage eventuell medfødt hørselstap tidlig. Tidlig oppdagelse gjør det mulig å sette i gang nødvendige oppfølgingstiltak. Under testen plasseres en liten ørepropp, koblet til et apparat, i barnets øre. Apparatet sender ut impulser som når det indre øret. Responsen på disse impulsene registreres av apparatet. Testen er smertefri og uten ubehag for barnet.

Navlen Navlestumpen vil vanligvis falle av innen 5-14 dager etter fødselen. For å fremskynde prosessen og minimere risikoen for infeksjoner, er det viktig å holde området rent og tørt, noe som reduserer bakterieveksten. Det er tilstrekkelig å vaske med vann. Hvis du legger merke til at navlestumpen begynner å lukte illeluktende, eller hvis huden rundt blir rød eller hoven, kan dette indikere en bakterieinfeksjon. Ved tegn på infeksjon bør du kontakte lege med en gang for råd og eventuell behandling.

Øyne Vask øynene innover mot øyekroken for å stimulere tårekanalen, noe som kan hjelpe til med å åpne den lettere. Dette kan redusere risikoen for øyekatarr, som kan føre til røde øyne, sammenklistring og gult puss i øyekroken. Lett til moderat øyekatarr er vanlig og går ofte over av seg selv uten behov for medisinsk behandling. For å lindre symptomer kan du bruke øyebadevann. Hvis du ser at det blir kraftigere symptomer, kan antibiotikadråper være nødvendig for behandling. GODE RÅD når barnet ditt har puss i øyet

Ørene Ikke rens/vask inni ørene, tørk kun i ytre del av øret.

Nysing Et nyfødt barn nyser mye, men er ikke forkjølet. De nyser for å ”rense opp” i litt trange neseåpninger.

Negler Mange nyfødte barn har lange negler og klorer seg lett.

Hud Spedbarnets hud er veldig sensitiv og dekket av et naturlig fettlag som beskytter mot ytre påvirkninger. Det er viktig å ikke vaske bort dette fettlaget, da det kan gjøre huden mer utsatt for irritasjon fra trykk, såpe og hudpleieprodukter. Etter fødselen kan huden også virke tørr, men dette pleier å gå over av seg selv. For å opprettholde hudens helse, sørg for å holde huden tørr og ren, spesielt i hudfolder. Hvis huden ser sår og rød ut, kan du bruke litt potetmel for å lindre sårhet forårsaket av fukt. Det finnes også spesialtilpassede barnesalver med milde ingredienser som minimerer opptaket av tilsetningsstoffer, så velg hudpleieproduktene med omhu.

«Storkebitt» Rødt merke på øyelokk, i pannen eller nakken. Disse merkene minsker eller forsvinner etter hvert innen første leveår. Iblant ser man at de kommer frem igjen under anstrengelse.

Hormonutslett eller spebarnsutslett Noen barn får rødt utslett på kroppen som skyldes hormoner fra mor. Dette forsvinner av seg selv etter en tid. Små lyserøde flekker eller større partier, spesielt under hals, bryst og underarmer. Ofte sees en liten, hard flekk inne i flekken. Dette utslettet kommer raskt og forsvinner raskt.

Milier Små hvite prikker i ansiktet, spesielt på nesen. Disse prikkene er forstørrede talgkjertler. Det tar gjerne noen uker før de forsvinner.

Varmeutslett Kommer når barnet har det for varmt. Det arter seg som små røde nupper, som forsvinner ved avkjøling.

Blå hender og føtter Et spedbarn har ofte litt kalde og blå hender og føtter de første dagene. Dette på grunn av litt dårligere sirkulasjon perifert. Varme sokker er da godt for barnet. Skal vi vurdere om barnet er passelig varmt kjenner vi i nakken. Barnet skal kjennes varmt, men ikke klamt. Et barn som er for varmt er ofte rødt i ansiktet og irritabelt.

Gulsot Gulsott er vanlig hos nyfødte og går som regel over etter 1-2 uker uten behandling. Hvis gulsott forverres etter hjemkomst, bør legevakt/barsel kontaktes.

Bading Det er ikke nødvendig å bade barnet hver dag, det kan gi barnet tørr hud. En til to ganger i uken er helt greit. Unngå såpe. Vi viser «tørrbading» før hjemreise om dere ønsker dette.

Gutter Forhuden hos gutter er festet med små tråder til penishode. Den skal derfor ikke trekkes tilbake før den går tilbake av seg selv.  Forhuden skal ikke trekkes tilbake. Guttene kan ha en litt hoven pung, som skyldes at det er litt væske i pungen.  Dette kalles vannbrokk, og ordner seg i all hovedsak selv.

Jenter Vask underlivet forfra og baktil. Ikke bruk såpe. Dette for å unngå å tilføre bakterier frem mot urinrøret. Det er ikke nødvendig å vaske innenfor kjønnsleppene med mindre det er tilgriset med avføring.

«Minimens» Ofte sees litt slim eller en liten blødning fra skjeden i løpet av de første 14 dagene. Dette skyldes hormoner fra deg og er ikke farlig. Kommer oftest innen 5. dag etter fødselen.

Heksemelk Både hos gutter og jenter kan en ha hovne brystkjertler som også kan væske litt. Det skyldes hormonpåvirkning fra deg og går tilbake av seg selv innen en uke. Ikke klem på de hovne kjertlene

Urater I blant sees rødlig urin i bleien. Dette skyldes avfall fra nyrene som er helt ufarlig

Urin og avføring Den første avføringen er grønnsvart og kalles barnebek. Den er seig, uten lukt, da ingen bakterier har dannet seg. Når barnet får råmelk, etableres tarmfloraen, noe som kan gi litt «urolig» mage de første dagene. Etter hvert skifter avføringen farge fra grønnsvart til brun, og til slutt sennepsgul når melkeproduksjonen er i gang. De første 6 ukene har barnet hyppige avføringer, daglig eller annenhver dag. Etter 6 uker kan avføringsmønsteret bli sjeldnere, uten at det er unormalt. Oransje/røde flekker i bleien de første dagene skyldes urater, som er normalt og forsvinner når melkeproduksjonen øker. Godt våte bleier indikerer tilstrekkelig væskeinntak.

Raping Alle barn har ulike ”rapevaner” – noen svelger mer luft enn andre. Gi barnet ditt sjansen til å rape ved å holde han/henne opp etter hvert måltid (opp mot skulderen din). Er det noe luft som skal opp, kommer den etter få minutter. Ikke alle barn trenger å rape.

Hikking En del barn hikker mye og har ofte gjort det også før de ble født. Det er helt normalt og ikke farlig. Varme føtter og en skvett brystmelk kan hjelpe.

Håndtering av barnet Når barnet er nyfødt, kan det ikke snu seg selv, så det er viktig å variere liggestillingen (rygg, side og mage) for å fremme en balansert utvikling. For eksempel kan du sitte godt tilbakelent i en stol og la barnet ligge på magen på ditt bryst. Dette styrker nakkemusklene og hjelper barnet med å utvikle hodekontroll raskere. Variasjon i måten du bærer barnet på er også viktig for den motoriske utviklingen, da det gir barnet mulighet til å bruke musklene på både forsiden og baksiden av kroppen.

Siden spedbarnet har åpne fontaneller og et mykt hode, kan liggende på ryggen føre til at bakhodet blir flatt. Dette kan lett unngås ved å variere barnets liggestilling regelmessig.

Utemiljø For å skåne barnets lunger rådes du til å ikke ta barnet ut om det er kaldere enn ti minusgrader. Ellers må du selv vurdere vind og værforhold. Venn barnet gradvis til å være ute. Unngå trekk og sterk vind.

Sovemiljø Barnet sover tryggest på ryggen. Mer info her Trygt sovemiljø for spedbarnet

Ikke dekk til barnevognåpningen med teppe da det fører til dårlig utlufting!

Tips til et godt og sikker miljø for barnet Vi er omgitt av kjemiske stoffer i bl.a. rengjøringsmidler, hygieneartikler og tekstiler. Små barn er mer følsomme for kjemiske stoffer enn voksne. Her er noen tips for å bedre miljøet rundt barnet:

  • Vask klær og sengetøy før bruk.
  • Våtservietter kan være praktiske – men de kan også være allergifremkallende, så prøv å unngå å bruke dem.
  • Vær oppmerksom på din bruk av deodorant og parfyme.
  • Se gjerne etter parfymefrie produkter, Svanemerket og NAAF-merket når du handler rengjøringsmidler og hygieneartikler da de oppfyller en rekke helsekrav.

Referanser og les mer:

Om barnet Helse Bergen

Spedbarn Helsenorge

Spedbarnets første leveuker NHI

Sjekkliste for nybakte foreldre NHI

Omsorgen for det nyfødte barnet Helsenorge

Hudkontakt med spedbarnet Helsenorge

Gulsott hos nyfødte Helsenorge

Barnesykdommer og vanlige plager hos barn Helsenorge

Når utskrivelsen nærmer seg – en informasjonsbrosjyre til foreldre med for tidlig fødte barn pdf UNN (fantastisk!)

Etter fødsel Helsenorge

Barseltiden NHI

Til partner: Hva er vanlig å oppleve i barseltiden? Ammehjelpen

Kroppen og den første tiden etter fødsel Helsenorge

Barseltid: Hva er viktig å vite om tiden etter fødsel? Ammehjelpen

Barsel og oppfølging etter fødsel Helsenorge

Helsestasjon 0-5 å Helsenorge

Nytt liv og trygg barseltid for familien – Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen Helsedirektoratet

Barseltid; komplikasjoner, smertelindring hos ammende og tidlig hjemreise Norsk gynekolog forening

/Oppdatert 25.8.24

Foto: Colourbox

Barselinfo – om deg

Barseltiden er de første 6-8 uker etter fødselen. Se også linker – barsel

Etterrier er vanlig de første dagene etter fødselen, det er et tegn på at livmormuskelen trekker seg sammen.

Renselsen De første dagene etter fødselen vil du blø omtrent som ved en kraftig menstruasjon, men dette avtar gradvis. Etter 7-10 dager blir blodet mer brunlig og mindre i mengde. Etter hvert vil renselsen ligne mer på utflod og varer i omtrent 6-8 uker. Blødningen stammer fra et sår på livmorveggen der morkaken har sittet. Det er også normalt å oppleve en blødning rundt 10-12 dager etter fødselen. Vær oppmerksom: Kontakt legevakt/føde/barsel hvis blødningen blir svært kraftig, hvis det kommer store blodklumper (plommestore eller større), hvis du får feber, merker vond lukt eller opplever magesmerter utenom amming.

Hygiene Det anbefales å skylle deg nedentil, holde deg tørr og skifte bind etter hvert toalettbesøk. Grundig håndvask hindrer overføring av bakterier til barnet. Gjør det derfor til en vane at du vasker hendene:

  • etter hvert toalettbesøk, eller skiftning av bind
  • før amming
  • ved stell av barnet, og ved stell av øyne eller navle
  • når du henter deg mat

Følelsesmessige reaksjoner Det er helt normalt at humøret svinger etter fødselen. Dette skyldes blant annet endringer i hormonbalansen som kan gjøre deg mer følsom, samt den naturlige reaksjonen på selve fødselen og den lite søvnen som ofte følger med barseltiden. Du kan oppleve at du blir ekstra sensitiv og lett rørt, noe som er en vanlig del av denne perioden. Denne økte følsomheten kan også gjøre at du er spesielt oppmerksom på barnets behov, noe som er en positiv ting for omsorgen du gir. Husk å ta vare på deg selv ved å hvile når du kan og vurdere å begrense besøk om mulig. Dette kan bidra til å gjøre barseltiden litt lettere.

Bekkenbunnen Svangerskapet og fødselen kan svekke muskulaturen i underlivet, spesielt bekkenbunnsmusklene. Dette kan føre til utfordringer med å kontrollere både vannlating og avføring. Derfor er det viktig å begynne med knipeøvelser for å styrke bekkenbunnsmusklene. Du kan starte med disse øvelsene så snart du føler deg klar etter fødselen. For å trene bekkenbunnsmusklene, kan du gjøre følgende:

  • Knip sammen musklene analt (som om du forsøker å holde igjen luft).
  • Forsøk så å spenne musklene videre fremover mot symfysen. Se for deg at du trekker igjen en glidelås. Eller at du lukker igjen åpningene (endetarm, skjede og urinrør) og løfter disse opp og inn i kroppen.
  • Du skal ikke stramme musklene i sete, lår og mage. Kun bekkenbunnsmusklene. Når du har holdt spenningen i 4 – 10 sekunder. slipper du spenningen rolig. Det er viktig å slippe musklene helt ned igjen.
  • Gjeldende anbefaling er å gjøre inntil 10 knip tre ganger om dagen.

Det er ingen grunn til å få dårlig samvittighet hvis du ikke klarer 30 knip om dagen! Alt er bedre enn ingenting!

De fleste barselavdelinger tilbyr besøk av fysioterapeut etter fødsel på barsel.

Referanser og les mer:

Etter fødsel Helsenorge

Kroppen og den første tiden etter fødsel Helsenorge

Til partner: Hva er vanlig å oppleve i barseltiden? Ammehjelpen

Barseltiden NHI

Spedbarn Helsenorge

Barseltid: Hva er viktig å vite om tiden etter fødsel? ammehjelpen

Barnesykdommer og vanlige plager hos barn helsenorge

Barsel og oppfølging etter fødsel helsenorge

Helsestasjon 0-5 år – Helsenorge

Nytt liv og trygg barseltid for familien – Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen Helsedirektoratet

Barseltid; komplikasjoner, smertelindring hos ammende og tidlig hjemreise Norsk gynekologforening

/Oppdatert 24.8.24

Foto: Colourbox

Barselinfo – Gratulerer med det nye barnet!

Barseltiden er de første 6-8 uker etter fødselen. Se også linker – barsel

Fødselen markerer slutten på mange måneder fylt med venting, lengsel og spenning. Nå får dere endelig møte barnet deres. Både mor og barn må yte en stor innsats under fødselen, som er krevende både fysisk og psykisk. Likevel er kvinnekroppen naturlig utstyrt for å gjennomføre en fødsel, og de aller fleste fødsler går derfor normalt for seg.

På sykehus arbeider vi for å gi deg og din familie en positiv fødselsopplevelse og et trivelig opphold her hos oss. Tiden på barsel kan du bruke til å lære barnet ditt å kjenne, og til å amme og kose med barnet. Vi vil gi veiledning og støtte etter beste evne.

Tilbud til deg/dere Det er viktig at du uttrykker dine ønsker og behov. Bare du vet hvor mye hjelp du trenger.

Hvor lenge på sykehus? Du kan reise hjem når det passer deg. Vi anbefaler likevel at du blir til amming og stell av barnet fungerer godt, barnet har gått opp i vekt, det er utført alle prøver og undersøkelser og du føler deg i god form. De fleste blir på avdelingen i 2–3 dager etter en vaginal fødsel og 4–5 dager etter keisersnitt.

Måltider Det er inkludert i opphold mat og drikke. Si fra om du ikke har mulighet å hente f. eks. på grunn av amming.

Besøkstider De første dagene med barnet er essensielle for å etablere ammingen og bygge en sterk tilknytning. Det er viktig å fokusere på søvn, hvile, amming og tid sammen med barnet. Derfor anbefales det å unngå besøk på avdelingen for å gi dere ro til å tilpasse dere. Pappa, medmor, partner og søsken er selvfølgelig velkomne.

Husk at mange barselavdelinger har restriksjoner på besøk, eller tillater besøk utenfor avdelingen. Sjekk derfor reglene for besøk på sykehuset før du lover besøk til noen.

Overnattingstilbud For partner eller ledsager er det vanligvis en kostnad per døgn for mat og overnatting. Selv om noen sykehus ikke tilbyr overnattingsmuligheter for partner, er dette nå mer sjeldent.

Trådløst nettverk Du kan koble deg på trådløst nettverk på alle sykehus.

Mobiltelefon og sosiale medier For å beskytte babyen mot stråling, anbefaler vi at du unngår å oppbevare mobiltelefonen i barnekurven. Vi oppfordrer deg også til å begrense bruken av sosiale medier, smarttelefoner og nettbrett når barnet er våkent. Husk at denne tiden er verdifull for å bli kjent med barnet ditt.

Samtale om fødsel Fødselen er en intens opplevelse, og det kan være godt å snakke om den før du reiser hjem. Derfor tilbyr jordmor en samtale en av de første dagene etter fødselen. Du er velkommen til å ta med deg partneren din. Sammen vil dere få mulighet til å gå gjennom fødselsforløpet og diskutere både forventninger og eventuelle skuffelser. Denne samtalen er verdifull for både deg og jordmor.

Hjemreise for mor og barn Hjemreise for mor og barn med billigste rutegående transport dekkes av Pasientreiser. Følge får bare dekket reisen hvis det er medisinske grunner til at du må ha ledsager. Dette må rekvireres av lege eller jordmor. Ta vare på alle kvitteringer og send reiseregning til PasientreiserReiseregningsskjema som pdf. Du kan også ringe Pasientreiser på tlf. 05515 for hjelp og informasjon.

Referanser og les mer:

Etter fødsel Helsenorge

Til partner: Hva er vanlig å oppleve i barseltiden? ammehjelpen

Barseltiden nhi.no

Spedbarn – Helsenorge

Kroppen og den første tiden etter fødsel helsenorge

Barseltid: Hva er viktig å vite om tiden etter fødsel? ammehjelpen

Barnesykdommer og vanlige plager hos barn helsenorge

Barsel og oppfølging etter fødsel helsenorge

Helsestasjon 0-5 år – Helsenorge

Nytt liv og trygg barseltid for familien – Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen Helsedirektoratet

Barseltid; komplikasjoner, smertelindring hos ammende og tidlig hjemreise Norsk gynekologforening

/Oppdatert 24.8.24

Foto: Colourbox

Blodsukkermåling

Fastlegen din har oftest ansvar og det blir skrevet ut e-resept på måleutstyr samt du vil bli lært opp å måle selv.

Påvist svangerskapsdiabetes og her er følgende anbefalinger av målinger:

  • Fastende blodsukker: 5,2 eller mindre mmol/L
  • 2 timer etter måltiders start: 6,6 eller mindre mmol/L

De første 1-2 uker etter diagnose anbefales målinger daglig; fastende, 2 timer etter frokost og 2 timer etter middag.

Deretter vil hyppighet av egenmålinger variere avhengig av om behandlingsmålene oppnås ved livsstilsendring eller ved medikamentell behandling

Når behandlingsmålene nås ved kun livsstilsendringer, vil egenmålinger av glukose tre ganger daglig 1 til 2 dager i uken som regel være adekvat.

Om det blir 3 eller flere målinger høyere over 2 uker, må du henvises videre til diabetessykepleier eller medisinlege (endokrinolog). (Eller 2 målinger i en uke: informasjon varierer)

Referanser og les mer:

Blodsukker og måling Diabetesforbundet (OBS! verdiene er for ikke-gravide)

Kvinner med svangerskapsdiabetes bør få opplæring i egenmåling av glukose Helsedirektoratet 27.6.24

Glukosebelastning

Enten eller hos fastlegekontoret, hos jordmortjeneste eller på sykehus (du får info om dette ved første kontroll).

Bestill selv time ETTER terminbestemmelse (rundt uker 17-19): da får du tatt den på riktig tid (i tilfelle termin flyttes med uker, i sammenligning med termindato etter siste menstruasjonen).

Glukosebelastningen (tar ca. 2,5 timer):

  • 8-14 timers faste (altså fra midnatt): ikke spis, drikk, røyk eller bruk snus
    • ha time tidligst på morgonen!
  • Blodprøve
    • noen tar både fra fingeren og armen, noen bare fra armen
    • det trengs ikke lenger urinprøve (nye prsedyrer)
  • Drikk glukoseløsningen i løpet av 5 minutter (ca. et glass)
  • Sitt/ligg i 120 minutter (2 timer) og ikke spis, drikk, røyk eller bruk snus
    • spør om du kan være på et annet rom en på venterommet, se film eller prøv å sove
    • be om spypose i tilfelle du blir kvalm
  • Ny blodprøve etter 120 min (2 t) og du kan dra etterpå
    • ha noe å spise etterpå i tilfelle blodsukker faller lavt!
  • Du skal få svar innen en uke (tenker jeg) om prøven var fin eller om du må begynne med egenmålinger

Om du kaster opp:

  • du kan prøve en ny glukosebelastning etter en uke
  • eller måle blodsukker 2 uker hver dag 3 ganger (e-resept på utstyr fra fastlege).

Når bør undersøkelsen med glukosebelastning utsettes?

  • akutt sykdom/sykdomsfølelse
  • Celeston Chronodose siste 14 dager eller annen akutt behandling med steroider (ved truende prematur fødsel)
  • kroppstemperatur over 38°C
  • kvalme som tilsier at belastningen ikke er mulig å gjennomføre

Hos fedmeopererte erstattes glukosebelastningen med egenmålinger av glukose 2 uker.

Ved kjent diabetes fra før eller svangerskapsdiabetes skal det ikke utføres glukosebelastning.

Dersom fastende glukose er ≥ 7,0 mmol/L kan den gravide ha diabetes og glukosebelastningen skal ikke gjennomføres (noen avslutter også etter 5,3 eller mer: dette er allerede svangerskapsdiabetes, men 2 timers resultat kan også indikere mulig diabetes, ikke bare svangerskapsdiabetes)

Sukker i urinen (glukosuri):

  • svangerskapsdiabetes baserer seg ikke lenger på å måle glukose i urinen (mange urinstrimler gir automatisk svar på glukosuri)
  • glukosuri påvist med strimler hos kvinner som har fulgt anbefalingen for kontroll med HbA1c og glukosebelastning, skal ikke vektlegges.
  • gjentatt glukosuri og hvor anbefalingen ikke er fulgt, kan det være aktuelt å måle blodsukker før og etter måltid 2 uker å få oversikt (event. rådføre med spesialisthelsetjenesten)

Referanser og les mer:

Svangerskapsdiabetes Helsedirektoratet 6.6.23

Flytdiagram for diagnostikk av diabetes i svangerskapet (HbA1c), svangerskapsdiabetes (glukosebelastning) og henvisningspraksis. Revidert okt 2023

Svangerskapsdiabetes Metodebok Norsk Gynekolog forening 8.1.25

Tilby glukosebelastning til gravide i uke 24-28 med en eller flere karakteristika (alder, etnisitet, arvelighet, kroppsmasseindeks og hendelser i tidligere svangerskap) Helsedirektoratet 6.6.23

Sukkerbelastningstest hos gravide NHI 10.6.24

Glukosebelastning – Oral glukosetoleransetest (OGTT) Noklus 1.3.21

Glukosebelastning – analysering på pasientnært instrument Noklus 26.5.23

Pt-Glukosebelastning Fürst

Slik måler du blodsukkeret manuelt Youtube Diabetesforbundet 4.11.21

/oppdatert 10.4.2025

Illustrasjonsfoto: iStock

Svangerskapsdiabetes

Svangerskapsdiabetes er sukkersyke, som har blitt oppdaget i graviditet, «graviditetssukkersyke».

Den er midlertidig og forsvinner etter du har født, men du har kanskje risiko å få diabetes seinere i livet.

Svangerskapsdiabetes gir sjelden symptomer. De fleste gravide får derfor tilbud om å bli testet for svangerskapsdiabetes.

Hormoner fra morkaken som bidrar til redusert følsomhet til insulin. Insulin er et hormon som kroppen trenger for å flytte sukker fra blodet over i celler.

Ved første svangerskapskontroll finner man ut om du er i risikogruppe og må ta langtidsblodsukker (HbA1c) eller sukkerbelastning (glukosebelastning).

OBS! Bemerk at gravide og ikke-gravide har forskjellige referanseområder! Referanseområde i prøvesvar fra sykehus/legekontoret er for IKKE-gravide (om ikke annet er skrevet).

Langtidsblodsukker (HbA1c)

Tas sammen med de vanlige svangerskapsprøver mellom 6-12 uker (og seinest før uke 16) av disse gravide:

  • har tidligere hatt svangerskapsdiabetes
  • har foreldre eller søsken med diabetes
  • har etnisk bakgrunn fra land utenom Europa (spesielt fra Asia/Afrika)
  • har KMI ≥ 30 før graviditet (fedme) (kalkulator)
  • har tidligere født barn med fødselsvekt > 4500 g

Glukosebelastning mellom uke 24-28 hos

  • førstegangsfødende over 25 år
  • flergangsfødende over 40 år
  • har KMI over 25 før graviditet (kalkulator)
  • har etnisk bakgrunn fra Asia/Afrika
  • blitt tidligere påvist svangerskapsdiabetes
  • hatt tidligere svangerskaps- eller fødselskomplikasjoner som er assosiert med svangerskapsdiabetes (bl. a. barn med fødselsvekt > 4500 g, skulderdystoci eller preeklampsi)
  • har foreldre eller søsken med diabetes
  • fått påvist nedsatt glukosetoleranse i ikke-gravid tilstand
  • (PCOS, flerlinger, tidligere svangerskapsforgiftning, høyt blodtrykk, ikke-alkoholisert fettlever (NAFLD), bruk av kortikosteroider bl. a.)
  • Kvinner som er fedmeopererte (ventrikkel/tarm): Glukosebelastningen er usikker og det foreslås at kvinnen lærer å måle blodglukose før og etter 2 måltider (2 timer) i 2 uker

Prøvesvarene og tolkning

HbA1c (mmol/mol)

  • 40 eller under
    • fortsette vanlig kontroll og ta glukosebelastning i uke 24–28 ved kriterier
  • 41-47:
    • økt risiko for svangerskapsdiabetes
    • endring av livsvaner
    • henvises til poliklinikk som behandler kvinner med svangerskapsdiabetes (varierer)
    • lære å måle blodglukose fastende og 2 timer etter frokost og middag
    • behandlingsmål: fastende: mindre enn 5,2 mmol/L og 2 timers: mindre enn 6,6 mmol/L
    • henvises tilbake til primær helsetjenesten hvis tilfredsstillende blodsukkernivå oppnås
  • 48 eller mer:
    • diagnostisk for diabetes (uansett tidspunkt i svangerskap)
    • det anbefales umiddelbar henvisning til poliklinikk som behandler kvinner med diabetes i svangerskapet.

Blodsukker (glukose) (mmol/L) hos gravide ved glukosebelastning i uke 24-28

  • 0 timer: 5,2 eller mindre og/eller etter 2 timer: 8,9 eller mindre
    • ingen svangerskapsdiabetes
  • 0 timer: 5,3-8,9 og/eller etter 2 timer: 9,0-11,0
    • svangerskapsdiabetes
  • 0 timer: 7,0 eller mer og/eller etter 2 timer: 11,1
    • diabetes

Samme verdier som tabell:

Fastende (0 timer)2 timer etterpåTolkning
5,2 eller mindre8,9 eller mindreikke svangerskapsdiabetes
5,3-8,99,0-11,0svangerskapsdiabetes
7,0 eller mer11,1diabetes

I Norge følger vi denne prosedyren (nedover) per dagens dato (30.11.24): Oversiktsalgoritme for diagnostikk og oppfølging av svangerskapsdiabetes (PDF) oppdatert okt 2023 av Helsedirektoratet.

Oppfølging av svangerskapsdiabetes kan skje hos fastlegen din, jordmor eller poliklinikk på sykehus avhengig av egenmålinger. Behandlingen består i første omgang av tre ting:

  1. måling av blodsukkeret før og etter måltider (frokost og middag: 4 ganger daglig)
  2. endring av kostholdet
  3. daglig fysisk aktivitet

Gravide med svangerskapsdiabetes har økt risiko for komplikasjoner under graviditet og fødsel, men de fleste føder friske barn.

God behandling av svangerskapsdiabetes reduserer risikoen for:

  • høyt blodtrykk og svangerskapsforgiftning
  • stort barn og vanskelig fødsel
  • keisersnitt
  • tidlig fødsel

Referanser og les mer:

Svangerskapsdiabetes helsenorge.no 26.6.24

​Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsdiabetes (ISBN 978-82-8081-514-9) Helsedirektoratet  6.6.23

Oversiktsalgoritme for diagnostikk og oppfølging av svangerskapsdiabetes (PDF) oppdatert okt 2023 lest 18.8.24

Svangerskapsdiabetes Metodebok Norsk Gynekolog forening 17.7.24

Svangerskapsdiabetes Helsebiblioteket 29.9.20

Kvinner med svangerskapsdiabetes bør få kostråd og rådgivning basert på kostanamnese ved behandling av svangerskapsdiabetes Helsedirektoratet 25.6.18

Kost og fysisk aktivitet ved svangerskapsdiabetes Helsedirektoratet 25.6.18

Diabetes (ikke-gravide) helsenorge.no

Diagnostiske kriterier for diabetes (ikke-gravide) Helsedirektoratet 16.3.21

/oppdatert 30.11.24

Igangsettelse av fødsel (induksjon)

Man setter kunstig fødselen i gang, en slags kunstig latensfase.

Grunn til å sette fødselen i gang 2021 (1) hos kvinner som ikke har født vaginalt tidligere:

  • Vannavgang uten rier: 19.6 %
  • Etter termin/overtidig svangerskap: 18.5%
  • Hypertensjon/preeklampsi: 15.2% (høyt blodtrykk/svangerskapsforgiftning)
  • Oligohydramnion: 7.9% (lite fostervatten)
  • Veksthemmet foster: 7.5%
  • Diabetes (alle typer, inkludert kostregulert): 7.3%

Metoder:

  1. Mekanisk tøyning av livmorhals/”stripping”/hinneløsning

    2. Bruk av ballongkateter i livmorhals

      3. Igangsetting med prostaglandin 

        4. Tar hull på fosterhinner

          5. Oxytocin-drypp for å stimulere rier

            6. Ved mislykket igangsettelse keisersnitt

              Referanser og les mer:

              Igangsetting av fødsel (induksjon) helsenorge

               Pasientinformasjon igangsetting av fødsel pdf Norsk Gynekologforening

              Induksjon (igangsetting) av fødsel OuS

              Induksjon/igangsettelse av fødsel – Modning av cervix/livmorhalsen før fødsel Norsk Gynekologforening (1)

              Fødsel – igangsetting av fødsel Helsedirektoratet

              Keisarsnitt helsenorge

              Your Caesarean Section – NZ with subtitles Video in english

               Eksempel på lokal prosedyre pdf Norsk Gynekologforening

              /oppdatert 11.8.24

              Illustrations by Christy Krames

              https://birthinternational.com/product/induction-of-labour-chart/

              Illustrasjonsfoto: Colourbox

              Linker – barsel

              • Etter fødsel:

              Tiden rett etter fødsel og ammehjelp YouTube Norske Kvinners Sanitetsforening

              Etter fødsel Helsenorge

              Barseltiden nhi.no

              Hva trenger jeg av utstyr til barseltiden? Ammehjelpen

              Barseltid: Hva er viktig å vite om tiden etter fødsel? Ammehjelpen

              Barselplan: Hvordan lage en plan for tiden etter fødsel? Ammehjelpen

              Informasjon om fødsel og barseltid – norsk Trondheim kommune

              Barsel og oppfølging etter fødsel helsenorge.no

              Barseltiden de første dagene Norske kvinners sanitetsforening i samarbeid med Oslo universitetssykehus HF og Akershus universitetssykehus HF. På norsk-engelsk-somali-urdu- ukrainsk

              Få gode tips til barseltiden fra jordmor og barnepleier på Ringerike sykehus – YouTube

              Gode råd ved hjemreise – Helse Stavanger HF (helse-stavanger.no)

              Første uken etter fødsel Preglife

              Barseltiden den første tiden hjemme Norske kvinners sanitetsforening i samarbeid med Oslo universitetssykehus HF og Akershus universitetssykehus HF. På norsk-engelsk-somali-urdu- ukrainsk

              • Om barnet:

              Etter fødsel – Babyen fra topp til tå (youtube.com)

              Nyfødt barn, sjekkliste (nhi.no)

              Vi leter etter de syke barna blant de friske – Nyfødtscreening Video YouTube

              Nyfødtscreening og undersøkelser av nyfødte helsenorge

              Hørselsscreening av nyfødte NHI

              Rita tester nyfødtes hørsel Video og tekst Din hørsel

              Pasientinformasjon: Undersøkelse av oksygen innholdet i blodet på nyfødte OUS

              Omsorg og kjennetegn på trivsel hos det nyfødte barnet – Helsenorge

              Om barnet – Helse Stavanger HF (helse-stavanger.no)

              Undersøkelse av nyfødte på barselavdelingen Helsebibliotek

              Badevideo baby Ringerike sykehus Video YouTube

              Babyens gråt og kroppsspråk | Bufdir

              Spedbarnets språk – Forstår du hva barnet prøver å fortelle deg? – YouTube

              De første leveukene (nhi.no)

              Søvn og babyer | Bufdir

              Spedbarn – Helsenorge

              Helsestasjon 0-5 år – Helsenorge

              • Om kroppen etter fødsel:

              Kroppen og den første tiden etter fødsel Helsenorge

              Ny forsking: Mammakroppen er vanskeleg å akseptere NRK 10.6.2024

              Den problematiske mammakroppen Jordmorforening

              Sannheten om mammakroppen – NRK Livsstil – Tips, råd og innsikt (Obs! fra 2010)

              Bør du ligge på magen etter fødselen for hjelpe livmoren til å trekke seg sammen? forskning.no

              Kom i form Helse Bergen

              • Komplikasjon i barseltid:

              Barselfeber nhi.no

              Postoperativ sårinfeksjon nhi.no

              Hemoroider helsenorge

              Forstoppelse helsenorge

              Jernmangelanemi helsenorge

              Fødselsdepresjon helsenorge

              • Foreldrerollen:

              Om foreldrerollen Bufdir

              Foreldrehverdag – trygge råd til deg med barn – YouTube Bufdir

              10 smarte tips stinesofiesstiftelse.no

              De fem vanligste problemene til nybakte foreldre Utforsk Sinnet

              Å gå fra par til familie – vanlige utfordringer Bufdir

              Foreldrehverdag | Bufdir

              • Parforhold:

              Godt samliv – samlivskurs for par og foreldre – YouTube Bufdir 8 deler

              Styrk hverdagskjærligheten! – YouTube Bufdir 4 deler

              Godt samliv – workshop for first time parents (english subs)

              • Papparollen:

              Pappa og den nyfødte Bufdir

              Fra pappa til pappa. En informasjonsfilm til nybakte fedre Reform

              PAPPA 101 – Fase 1: Første 24 timer Blogg PAPPASJAPPA

              • Bekkenbunn:

              Mødre ber om bedre hjelp etter fødsel: – Vi skal kunne nyse, jogge og hoppe på trampolinen NRK 17.1.2023

              Treningsprogram for bekkenbunnsmuskulaturen nhi.no

              • Til helsepersonell:

              Barsel – retningslinjer Helsedirektoratet

              Screening av hørsel hos nyfødte Helsedirektoratet

              Helsestasjonsprogrammet 0-5 år januar 2023

              Helsestasjon 0–5 år Helsedirektoratet

              Nytt liv og trygg barseltid for familien – Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen 2014 pdf

              ONEWS: Obstetric Norwegian Early Warning Score System Norsk Gynekologforening april 2023

              Barseltid; komplikasjoner, smertelindring hos ammende og tidlig hjemreise Norsk Gynekologforening 16.2.20

              Nyfødtscreening Ous: Avdeling for nyfødtscreening er nasjonal behandlingstjeneste for screening av alle nyfødte for alvorlige medfødte sykdommer og for oppfølging av pasienter med fenylketonuri

              Alvorlige uønskede hendelser Norsk Gynekologforening april 2023

              Barseltid; komplikasjoner, smertelindring hos ammende og tidlig hjemreise Norsk Gynekologforening 16.2.20

              Intrauterin fosterdød, dødfødsel, utredning Norsk Gynekologforening 2023 og 2024

              Postpartum blødning (PPB) Norsk Gynekologforening 18.2.20

              Maternell sepsis Norsk Gynekologforening 16.2.20

              Kvinners erfaringer med postpartum urinretensjon – en kvalitativ studie sykepleien.no

              Urinretensjon under og etter fødsel OuS

              Urinretensjon word Helse Bergen

              Nyfødte – Observasjon i føde/barselavdeling SSHF

              Nyfødtveileder Helsebiblioteket Tromsø mars 2024

              Nasjonal faglig retningslinje for det helsefremmende og forebyggende arbeidet i helsestasjon, skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom

              Balthasar MR, Roelants M, Brannsether-Ellingsen B, et al. Evaluating national guidelines for monitoring early growth using routinely collected data in Bergen, Norway. Scandinavian Journal of Public Health. 2024;52(6):718-725. doi:10.1177/14034948231187513

              Foto: Mickey Kong Law/Boram Postnatal Retreat

              /oppdatert 10.8.2024

              Latensfase før fødselen starter

              Den første delen av åpningstiden, latensfasen eller modningsfasen, er den lengste fasen av fødselen: dette kan ta fra noen timer til noen dager.

              Det trengs tålmodighet og man blir ofte usikker når man bør egentlig ta kontakt på sykehus.

              Sørg at du spiser, drikker og hviler. (Her skal du f. eks. ikke begynne å finne ting til fødebagen!)

              Ikke begynn å framprovosere rier ved fysisk aktivitet, men ta dusj eller badekar, bruk varmeflaske og ta 2 tabletter Paracet (2 x 500 mg opptil 4 ganger i døgnet).

              Finn en god stilling i sengen/sofaen. Se på en film!

              Slimproppen er ikke relevant ved fødselsstart og det kan ta dager til noen uker før du føder: dette er ingen grunn til å ringe føden 🙂 Mange merker ikke til slimproppen i hele tatt.

              Førstegangsfødende opplever ofte lengre latensfase enn fleregangsfødende.

              Mange kvinner tar kontakt med fødeavdelingen i latensfasen, og flere blir anbefalt å bli hjemme så lenge som mulig.

              Falske rier/kynnere (Braxton Hicks):

              • Uregelmessig i intensitet
              • Varer vanligvis rundt 15 til 30 sekunder
              • Kommer av og til
              • Ingen rytme
              • Mer ubehagelig enn smertefullt
              • De øker ikke i intensitet eller frekvens
              • De kan avta og forsvinne (før de blir fødselsrier)
              • Fødselen er i gang når du har regelmessige rier og 4-5 cm åpning i mormunnen: dette kaller vi aktiv fase eller åpningsfase.

              Samtidig som latensfasen kan oppleves frustrerende for fødekvinnen, er det også
              vanskelig for jordmødre å vite hva som er det riktige å gjøre (1).

              Flere kvinner opplever frustrasjon når dem får beskjed om at de ikke er i aktiv fødsel, til tross for at de opplever å ha smertefulle kontraksjoner over lengre tid (1).

              En svensk studie viste at førstegangsfødende som ble innlagt på fødeavdelingen i latensfasen hadde en lavere frekvens av spontane vaginale fødsler, flere akutte keisersnitt og flere babyer med lav Apgar-score sammenlignet med de som reiste hjem (2).

              Les mer i latens.no (Denne nettsiden er utviklet i forbindelse med et doktorgradsprosjekt, USN og Oslo Universitetssykehus)

              Referanser og les mer:

              Hva skjer i latensfasen? latens.no

              Fødsel helsenorge.no

              Fødselforberedelser Video YouTube

              Pasientinformasjon: Rier, fødselens start, er fødselen i gang? OuS

              Heien, C. J. & Strømmen, K. W. (2022). Håndtering av latensfasen: En systematisk litteraturstudie om jordmors håndtering av kvinner i latensfase. Masteravhandling, Universitetet i Sørøst-Norge, Fakultet for helse og sosialvitskap (1)

              Lundgren, I., Andrén, K., Nissen, E. & Berg, M. (2013). «Care seeking during the latent phase of labour – Frequencies and birth outcomes in two delivery wards in Sweden». Elsevier (4). http://dx.doi.org/10.1016/j.srhc.2013.09.001 (2)

              «Konklusjon: Flertallet av kvinnene ble innlagt i fødeavdeling i fødselens latensfase. Disse kvinnene brukte i større grad både ikke-medikamentell smertelindring og epiduralanalgesi, og hadde en lengre fødselsvarighet enn kvinnene som ble innlagt i fødselens aktive fase. Studien antyder at det er diskrepans mellom gjeldende retningslinjer og kvinners behov for støtte, omsorg og smertelindring i latensfasen og at det trengs tydeligere retningslinjer for jordmødre og mer forskning på temaet for å kunne tilpasse omsorgen bedre til kvinnenes behov.» Nissen, A. T. & Husdal, G. (2021). Innleggelse i fødeavdeling i fødselens latensfase. Masteroppgave i jordmorfag, Høgskulen på Vestlandet .https://hdl.handle.net/11250/2759705

              /oppdatert 10.8.24

              Bilde: shurkin_son | Shutterstock

              Prevensjon ved amming

              Prevensjon etter fødsel kan planlegges allerede ved slutten av svangerskapskonsultasjoner ved hjemmebesøk eller ved 6-8 ukers etterkontroll.
              Eggløsning kan skje allerede innen en måned etter fødsel hvis barnet ikke blir ammet.
              Amming er ikke et hinder for bruk av noen form for prevensjon.
              Ingen prevensjonsmetode har en negativ effekt på veksten til barnet.

              Prevensjon skal være uten østrogen

              Gestagenpiller/p-piller uten østrogen/minipiller

              • Med disse prevensjonsmidlene er det ingen risiko for farlige bivirkninger som blodpropp, hjerneslag eller hjerteinfarkt, men de gir ofte blødningsforstyrrelser som bivirkning.

              P-stav

              • P-stav er laget av plast og inneholder hormoner for 3 år.

              Hormonspiral

              • Hormonspiral er laget av plast og inneholder hormoner. Det finnes ulike typer som varer fra 3-8 år.

              P-sprøyte

              • P-sprøyte inneholder kun hormonet gestagen. Den forebygger graviditet på samme måte som p-piller.

              Kobberspiral

              • Kobberspiral kan være alternativ for deg som ikke kan eller ikke ønsker å bruke hormonelle prevensjonsmidler.  Kobberspiralen er laget av plast og kobbertråd. Spiralen kan sitte inne i 5 år.

              Kondom

              • Kondom inneholder ikke hormoner og beskytter i tillegg mot seksuelt overførbare infeksjoner.

              Referanser/les mer:

              Ta testen og finn prevensjonen som passer for deg NRK Testen er laget i samarbeid med Sex og samfunn.

              Prevensjonsguiden Sex og samfunn

              Hvordan velge prevensjonsmiddel? helsenorge.no

              Hormonelle prevensjonsmiddel Direktoratet for medisinske produkter

              eMetodebok for seksuell helse

              Gratis kondomer

              Linker – fødsel

              Fødselen og de ulike fasene helsenorge.no

              • Latensfase/modningsfase 1-2 dager

              Latens.no FØDSELENS FØRSTE FASE: Informasjon og råd om latensfase (Doktorgradsprosjekt The PreCare Project ved USN)

              Latensfasen – din tid för förberedelse Video Youtube, Sødertelje Sjukhus (på svensk)

              Latensfas Flere videoer f. eks. om pusting, Karolinska universitetssjukhuset (på svensk)

              Smärtlindring hemma Karolinska universitetssjukhuset (på svensk)

              • Når starter fødsel? Hva skal jeg gjøre?

              Fødselforberedelser Video Youtube Helsedirektoratet

              Fødselsstart Preglife

              Pasientinformasjon: Rier, fødselens start, er fødselen i gang eHåndbok OuS

              Når ringer jeg sykehuset? latens.no

              • Fødselen

              Fødsel helsenorge.no

              Fødsel Norske Kvinners Sanitetsforening N.K.S.

              Stillingar som kan hjelpe barnet nedover i bekkenet video YouTube Haukeland Universitetssykehus (på sensk)

              Fødestillinger Preglife: «– Den fødende bør frarådes fra ryggleie – Den fødende bør få informasjon om mulige fødestillinger på helsestasjonen, og under fødselen bør jordmoren legge til rette for bevegelighet og valg av fødestilling.»

              Spør en forsker: Hva er den beste måten å føde på? forskning.no

              Vaginal fødsel NHI

              Fødsel Norske kvinners sanitetsforening i samarbeid med Oslo universitetssykehus HF og Akershus universitetssykehus HF. På norsk-engelsk-somali-urdu- ukrainsk

              Preventing Tears During Birth Global Health Media

              Forebygging av fødselsrifter St Olavs

              • Annet

              14th annual birth photography International Association of Professional Birth Photographers

              Vi følger Maria gjennom svangerskap og fødsel Menneskeverd

              Line føder NRK

              • Til helsepersonell:

              Svangerskap, fødsel og barsel Helsedirektoratet

              Fødselsomsorgen Helsedirektoratet

              Vaksiner i svangerskapet

              Kikhostevaksine til gravide:

              • Fra og med uke 24 (helst seinest 3 uker før fødsel at barnet når full effekt)
              • gratis
              • Kikhoste smitter ved dråpesmitte, og er svært smittsomt.
              • Når mor er vaksinert, danner hun antistoffer som overføres til fosteret.
              • Spebarnet er da beskyttet fra fødsel og frem til det selv får sin første kikhostevaksine ved 3 måneder.
              • kombinasjonsvaksine mot difteri, stivkrampe og kikhoste, dTP (Boostrix)
              • Spør jordmoren/fastlegen din hvordan vaksinering er ordnet i din kommune

              Influensa- og koronavaksine til gravide:

              • Gravide i 2. og 3. trimester anbefales vaksine mot både influensa og korona før vintersesongen.
              • Gravide har høyere risiko for å bli alvorlig syke.
              • Sannsynligheten for alvorlig sykdom øker utover i svangerskapet.
              • Gravide som tilhører en av de andre risikogruppene for alvorlig influensa, eller en av de øvrige målgruppene for vaksinasjon (husstandskontakt, svinerøkter, helsepersonell) anbefales vaksine også i 1. trimester.
              • Alvorlig sykdom hos mor utgjør også en fare for fosteret.

              Generelt om bivirkninger av vaksiner:

              • ømhet, rødhet og hevelse på stikkstedet
              • feber, lett sykdomsfølelse og muskelsmerter

              Alvorlige bivirkninger og allergiske reaksjoner er svært sjeldent.

              (Les også om andre vaksiner som kan vurderes å ta i svangerskapet her)

              Referanser/les mer:

              Anbefalte vaksiner i svangerskapet Helsenorge 9/4-24

              Gravide skal få tilbud om anbefalte vaksiner til rett tid Helsedirektoratet 16/5-24

              Beskytt barnet ditt mot kikhoste – informasjon om kikhostevaksine til gravide FHI (flere språk) 13/5-24

              Kikhostevaksine (pertussis) – håndbok for helsepersonell 28/6-24

              Vaksinasjon av gravide og ammende – håndbok for helsepersonell FHI 27/11-24

              Kikhostevaksine – gravide blir målgruppe i barnevaksinasjons­programmet Tidsskriftet Den Norske Legeforening 2024 Vol. 144. doi: 10.4045/tidsskr.24.0208

              Gravide oppfordres til å ta kikhostevaksine i svangerskapet Sykepleien 15.5.24

              Nå får gravide tilbud om kikhostevaksine Regjering 30.4.24

              Kikhoste Helsenorge 10/4-24

              Utbruddet av kikhoste i Norge FHI 7.6.24 (mai 2024: 703 personer)

              • Totalt er det meldt 2102 smittede med kikhoste til MSIS i 2024, hvorav 703 i mai og 537 i april. De fleste som får sykdommen er i aldersgruppen 7-14 år, etterfulgt av aldersgruppene 1-6 år og 15-19 år. (7.6.24

              Influensavaksine Helsenorge 12/8-24

              Influensa- og koronavaksine til gravide FHI (plakat) 24/9-24

              Vaksinasjon av gravide og ammende – håndbok for helsepersonell FHI 27/11-24

              /oppdatert 12.4.2025

              Linker – amming

              • Første dagene på sykehus:

              Visste du at et nyfødt barn kan finne veien til brystet selv? Ammehjelpen 29.7.24

              Breastcrawl Video 20.5.15

              Early Initiation of Breastfeeding Video 20.5.15 Global Health Media Project

              En god start på amning: Den allerførste amning – Engodstart.dk Video på dansk, tekstet 26.2.21

              Er råmelken tilstrekkelig for å mette barnet mitt? Video Helsedirektoratet 18.2.21

              En god start på amning: Headbanging, burgergreb og ømme bryster – Engodstart.dk Video på dansk, tekstet 26.2.21

              Amming: Hvordan få til riktig sugetak video (legge barnet til) 14.12.16

              Latching a baby on more comfortably video om å legge barnet til 2.4.15

              Latching: Correcting a Painful Latch video av korrektur av søketeknikk 29.10.14

              • Amming og teknikk:

              Ammeteknikk Helsenorge 26.2.22

              Hvorfor amme og hvor lenge? Helsenorge 26.2.22

              • Er barnet sulten?

              Hvordan vet jeg om barnet er sultent? Helsedirektoratet 18.2.21

              Slik viser nyfødte at de vil ammes Ammehjelpen 3.9.24

              Tegn på at babyen er sulten eller vil til brystet video Ammehjelpen 3.5.22

              Hva hvis den nyfødte for trøtt til å spise? Ammehjelpen 21/1/25

              • Håndmelking:

              Hvordan håndmelker jeg? Helsedirektoratet 18.2.21

              Håndmelking Ammehjelpen 28.7.23

              Håndmelking video Ammehjelpen 5.5.22

              • Brystspreng (fysiologisk) i den første uke:

              Brystspreng Ammehjelpen 11.3.24

              Brystspreng: Cottermans håndgrep 15.12.16

              Fysiologisk brystspreng FHI 11.11.21

              • Pumping:

              Håndmelking og pumping Helsenorge 17/2/21

              Øke melkeproduksjonen ved fullpumping Ammehjelpen 16/12/24

              Oppbevaring av morsmelk Helsenorge

              • Morsmelkerstatning (skal alltid samrådes med helsestasjon!):

              Morsmelkerstatning Helsenorge 14.6.22

              Morsmelkerstatning: Hva er viktig å vite? Ammehjelpen 16.12.24

              • OBS! «Det er babyen som avgjør om måltidet er over, ikke hvor mye det er igjen i flaska. Å mate babyen langsomt kan også bidra til å dekke mer av sugebehovet». Ammehjelpen 16.12.24

              Hvordan mate babyen med flaske? Ammehjelpen 18.1.23

              Hvordan mate barnet med flaske, kopp eller hjelpebryst Helsenorge 24/11/24

              Morsmelkerstatning Mattilsynet 15.7.24

              • Problemer?

              Såre brystknopper Helsenorge 31.5.24

              Brystbetennelse Helsenorge 21.10.22

              Brystbetennelse Ammehjelpen 21/1/25

              Utfordringer hos mor Ammehjelpen

              Utfordringer hos barnet Ammehjelpen

              Sjeldne årsaker til lav melkeproduksjon Ammehjelpen 12.8.22

              Smerter i brystene FHI 9.12.22

              Brystspreng, melkespreng/stase, mastitt (brystbetennelse) og abscess FHI 11.11.22

              • TIL HELSEPERSONELL:

              Amming og morsmelk FHI: Informasjon om Mor-barn-vennlig sykehus, Ammekyndig helsestasjon, medisinske brystkomplikasjoner ved amming, ammeveiledning, e-læringsressurser, kurs/nettkurs, og videreutdanning i ammeveiledning. Målgruppen for innholdet er helsepersonell.

              Spedbarnsernæring Helsedirektoratet 8.7.21

              AmmE-læring FHI: AmmE-læring er et nettkurs i ammeveiledning rettet mot studenter og helsepersonell. Nettkurset er gratis. 18.8.23

              Ammeskole (powerpoint) (Ammeskole : Helsedirektoratet har i samarbeid med Folkehelseinstituttet utviklet en presentasjon til bruk i ammeforberedende grupper i svangerskapsomsorgen. 21.6.24)

              Hjelperessurser for ammeveiledning Jordmødre, helsesykepleiere og barnepleiere i primær- og spesialisthelsetjenesten har en nøkkelrolle i møtet med nybakte mødre og deres nyfødte. Kunnskapsbasert ammeveiledning fra disse faggruppene er avgjørende for at mødre kan lykkes med amming. FHI 2.2.24

              Kunnskapsbaserte råd om medisinske brystkomplikasjoner FHI:

              Veileder for Ammekyndig helsestasjon FHI

              /30.11.2024

              Bilde

              Kontakt

              Gå tilbake

              Din melding har blitt sendt

              Advarsel
              Advarsel
              Advarsel
              Advarsel!

              Om meg

              Jeg heter Marita Ruohoranta og driver denne bloggen.

              Jeg har erfaring som jordmor fra Finland, Sveits, Sverige og i Norge og jobber som frilanser for tiden.

              Hjertesakene mine er landbruk og graviditet samt svangerskapspenger.

              Jeg har jobbet siden 1994 fra jordmorstyrt fødestue til kvinneklinikker (gyn/føde/barsel), i følgetjeneste og i kommunehelsetjenesten. Jeg har også vært en periode bonde med melkekyr og er fortsatt veldig glad i norsk landbruk og norsk ren mat med god dyrevelferd med mindre gårder.

              Jeg har utdannet meg 1994 som sykepleier og jordmor i Helsinki og videre i Norge tatt blant annet Landbrukets HMS, videreutdanning i veiledning for spesialsykepleiere og har også mastergrad med tema landbruk og graviditet fra 2017.

              Bloggen er mitt verktøy for å raskt finne kunnskapsbasert informasjon i jobben min og for å holde meg oppdatert. Det gleder meg om du finner hjelp her! Etter 30 år som jordmor er jeg fortsatt like engasjert i yrket og har et sterkt ønske om å dele kunnskap.

              Hovedkilden for informasjon om ulike tilstander og sykdommer er helsenorge.no. Der finner man samleside om kvinnehelse. Hvert helseforetak har sine egne prosedyrer og pasientinfo i hjemmesidene sine.

              Helsepersonell benytter veiledere fra Helsedirektoratet og Norsk gynekologforening sin metodebok obstetrikk og gynekologi.

              Bloggen er veiledende og du skal alltid følge informasjon og veiledning fra din jordmor og lege.

              God lesing!

              I Sveits 1996

              Fra 1996 som jordmor i Sveits/Zürich

              PS. Jeg foreleser av og til om landbruk og graviditet: ved interesse kontakt@jordmoren.no

              /oppdatert 11.5.2025

              Velkommen til bloggen min (igjen)!

              Jeg re-åpner bloggen min igjen (2024) etter 3 års pause.

              Her finner du (etter hvert) samlet informasjon om graviditet, fødsel og barsel.

              Informasjon er blant annet etter anbefalinger fra Helsedirektoratet, Helsenorge, Gynekologforening osv., men mer kortere oppfattet. Du finner referanser etter hver tekst om du ønsker mer utdypende informasjon.

              Målet er at bloggen er til alle!

              Det finnes egne anbefalinger/prosedyrer i kommuner og på sykehus der du skal føde. Du skal følge din jordmor/fastlege og sykehus sine veiledninger som er tilpasset akkurat til deg.

              !Denne bloggen er veiledende og fraskriver ansvar: ta alltid kontakt med din behandler om du lurer på noe!

              Målet med bloggen er å hjelpe deg etter helsenorge.no sin anbefaling:

              • å bli kjent med alle muligheter tidlig i graviditet
              • å tenke gjennom hva du ønsker
              • å være med å bestemme
              • å forstå at ikke alt kan planlegges, men kunnskap gir trygghet

              Helsedirektoratet sier at «gravide bør få kunnskapsbasert informasjon og få en reell mulighet å ta informerte valg og ha innflytelse på oppfølgingen i svangerskapet».

              Ha en fin lesing!

              Marita 9.5.24