Lav jernlager i graviditet -jernmangelanemi

Hemoglobinkonsentrasjonen i blodet synker normalt tidlig i svangerskapet fordi blodet fortynnes og barnet bygger opp egen blodprosent.

Blodprosent (Hemoglobin, Hb) og ferritin sjekkes ved første prøver i 1. trimester (6-12 uker),

Blodprosent sjekkes på nytt uke 28.

Symptomer kan være blant annet:

  • trøtt
  • svimmel
  • nedsatt fysisk yteevne og oppmerksomhet
  • hjertebank og rask puls
  • tungpustet
  • hodepine
  • øresus
  • blek hud
  • nedsatt konsentrasjonsevne
  • håravfall
  • sår i munnen og i tunge
  • tinnitus
  • følelsen av kløe
  • «restless legs»
  • kvalme også nevnt på flere steder (anemi grunn til vedvarende kvalme?)

Vitamin B12-mangel kan i sjelden tilfelle gjøre blodfattig. Det innebærer at blodet ikke er i stand til å frakte oksygen rundt i kroppen så godt som det burde.

Folatmangel kan sees ved ensidig kost eller slankediett men er en sjelden årsak til anemi hos gravide da det er anbefalt å ta 400 mikrogram folat daglig for å forebygge nevralrørsdefekter.

En samlet analyse viste at anemi var assosiert med økt risiko for mors depresjon.

Ferritin verdier (sjekkes seinest i utgangen av 15 uker):

SerumferritinverdiTilskuddSvangerskapsuker
Over 70 µg/LIkke nødvendig med jerntilskudd
30 -70 µg/L40 mg jern daglig*Fra 18-20 og ut svangerskapet
Under 30 µg/L60 mg jern daglig*Fra 18-20 og ut svangerskapet
Under 12 µg/L60 mg jern daglig*Med en gang og ut svangerskapet

Hemoglobin sjekkes ved første prøver og igjen i uke 28:

Svangerskapsuker (ikke nøyaktig)Anemi når hemoglobin er
0 – 14 uker mindre enn 10,9 g/dl
15 – 28mindre enn 10,4 g/dl
29 -40mindre enn 10,9 g/dl
  • Standardbehandling ved ukomplisert jernmangelanemi: 100-200 mg jern tabletter daglig. Ved plagsomme bivirkninger kan man forsøke 60-100 mg annenhver dag. (1)
  • Intravenøs jerntilførsel (2. og 3. trimester) vurderes ved redusert effekt, betydelige bivirkninger på tross av forsøk med redusert dose (60-100 mg tabletter, eventuelt hver annen dag) eller ved hb < 8 etter svangerskapsuke 34 (1)

Vanligste jerntabletter:

  • *Ferromax 65 mg (Det eksisterer ikke jerntabletter på 40 eller 60 mg, så dette er nærmest: ikke farlig å ta 65 mg!)
  • Niferex 100 mg
  • Nycoplus Ferro-Retard 100 mg depot
  • Duroferon 100 mg depot

Referanser og les mer:

(2) Rutinemålinger i blodet til gravide Helsedirektoratet 26.4.24

(1) Anemi og graviditet Norsk gynekologforening Metodebok 7.1.25

Blodmangel, anemi NHI 28.5.24

Anemi hos gravide. Svangerskap, fødsel og barseltid Ous 3/2024

Hemoglobin NHI 14.1.21

Ferritin NHI 5.4.23

Vitamin B12-mangel 3.11.23

Iron deficiency anaemia NHS UK 26.1.24 (som helsenorge i Stor-Britannia)

L4.1.1.1 Jern II-verdig til peroral administrasjon Jerntabletter fra Legemiddelhåndboka 4.9.2024

/oppdatert 12.4.25

Bilde

Blodsukkermåling

Fastlegen din har oftest ansvar og det blir skrevet ut e-resept på måleutstyr samt du vil bli lært opp å måle selv.

Påvist svangerskapsdiabetes og her er følgende anbefalinger av målinger:

  • Fastende blodsukker: 5,2 eller mindre mmol/L
  • 2 timer etter måltiders start: 6,6 eller mindre mmol/L

De første 1-2 uker etter diagnose anbefales målinger daglig; fastende, 2 timer etter frokost og 2 timer etter middag.

Deretter vil hyppighet av egenmålinger variere avhengig av om behandlingsmålene oppnås ved livsstilsendring eller ved medikamentell behandling

Når behandlingsmålene nås ved kun livsstilsendringer, vil egenmålinger av glukose tre ganger daglig 1 til 2 dager i uken som regel være adekvat.

Om det blir 3 eller flere målinger høyere over 2 uker, må du henvises videre til diabetessykepleier eller medisinlege (endokrinolog). (Eller 2 målinger i en uke: informasjon varierer)

Referanser og les mer:

Blodsukker og måling Diabetesforbundet (OBS! verdiene er for ikke-gravide)

Kvinner med svangerskapsdiabetes bør få opplæring i egenmåling av glukose Helsedirektoratet 27.6.24

Glukosebelastning

Enten eller hos fastlegekontoret, hos jordmortjeneste eller på sykehus (du får info om dette ved første kontroll).

Bestill selv time ETTER terminbestemmelse (rundt uker 17-19): da får du tatt den på riktig tid (i tilfelle termin flyttes med uker, i sammenligning med termindato etter siste menstruasjonen).

Glukosebelastningen (tar ca. 2,5 timer):

  • 8-14 timers faste (altså fra midnatt): ikke spis, drikk, røyk eller bruk snus
    • ha time tidligst på morgonen!
  • Blodprøve
    • noen tar både fra fingeren og armen, noen bare fra armen
    • det trengs ikke lenger urinprøve (nye prsedyrer)
  • Drikk glukoseløsningen i løpet av 5 minutter (ca. et glass)
  • Sitt/ligg i 120 minutter (2 timer) og ikke spis, drikk, røyk eller bruk snus
    • spør om du kan være på et annet rom en på venterommet, se film eller prøv å sove
    • be om spypose i tilfelle du blir kvalm
  • Ny blodprøve etter 120 min (2 t) og du kan dra etterpå
    • ha noe å spise etterpå i tilfelle blodsukker faller lavt!
  • Du skal få svar innen en uke (tenker jeg) om prøven var fin eller om du må begynne med egenmålinger

Om du kaster opp:

  • du kan prøve en ny glukosebelastning etter en uke
  • eller måle blodsukker 2 uker hver dag 3 ganger (e-resept på utstyr fra fastlege).

Når bør undersøkelsen med glukosebelastning utsettes?

  • akutt sykdom/sykdomsfølelse
  • Celeston Chronodose siste 14 dager eller annen akutt behandling med steroider (ved truende prematur fødsel)
  • kroppstemperatur over 38°C
  • kvalme som tilsier at belastningen ikke er mulig å gjennomføre

Hos fedmeopererte erstattes glukosebelastningen med egenmålinger av glukose 2 uker.

Ved kjent diabetes fra før eller svangerskapsdiabetes skal det ikke utføres glukosebelastning.

Dersom fastende glukose er ≥ 7,0 mmol/L kan den gravide ha diabetes og glukosebelastningen skal ikke gjennomføres (noen avslutter også etter 5,3 eller mer: dette er allerede svangerskapsdiabetes, men 2 timers resultat kan også indikere mulig diabetes, ikke bare svangerskapsdiabetes)

Sukker i urinen (glukosuri):

  • svangerskapsdiabetes baserer seg ikke lenger på å måle glukose i urinen (mange urinstrimler gir automatisk svar på glukosuri)
  • glukosuri påvist med strimler hos kvinner som har fulgt anbefalingen for kontroll med HbA1c og glukosebelastning, skal ikke vektlegges.
  • gjentatt glukosuri og hvor anbefalingen ikke er fulgt, kan det være aktuelt å måle blodsukker før og etter måltid 2 uker å få oversikt (event. rådføre med spesialisthelsetjenesten)

Referanser og les mer:

Svangerskapsdiabetes Helsedirektoratet 6.6.23

Flytdiagram for diagnostikk av diabetes i svangerskapet (HbA1c), svangerskapsdiabetes (glukosebelastning) og henvisningspraksis. Revidert okt 2023

Svangerskapsdiabetes Metodebok Norsk Gynekolog forening 8.1.25

Tilby glukosebelastning til gravide i uke 24-28 med en eller flere karakteristika (alder, etnisitet, arvelighet, kroppsmasseindeks og hendelser i tidligere svangerskap) Helsedirektoratet 6.6.23

Sukkerbelastningstest hos gravide NHI 10.6.24

Glukosebelastning – Oral glukosetoleransetest (OGTT) Noklus 1.3.21

Glukosebelastning – analysering på pasientnært instrument Noklus 26.5.23

Pt-Glukosebelastning Fürst

Slik måler du blodsukkeret manuelt Youtube Diabetesforbundet 4.11.21

/oppdatert 10.4.2025

Illustrasjonsfoto: iStock

Svangerskapsdiabetes

Svangerskapsdiabetes er sukkersyke, som har blitt oppdaget i graviditet, «graviditetssukkersyke».

Den er midlertidig og forsvinner etter du har født, men du har kanskje risiko å få diabetes seinere i livet.

Svangerskapsdiabetes gir sjelden symptomer. De fleste gravide får derfor tilbud om å bli testet for svangerskapsdiabetes.

Hormoner fra morkaken som bidrar til redusert følsomhet til insulin. Insulin er et hormon som kroppen trenger for å flytte sukker fra blodet over i celler.

Ved første svangerskapskontroll finner man ut om du er i risikogruppe og må ta langtidsblodsukker (HbA1c) eller sukkerbelastning (glukosebelastning).

OBS! Bemerk at gravide og ikke-gravide har forskjellige referanseområder! Referanseområde i prøvesvar fra sykehus/legekontoret er for IKKE-gravide (om ikke annet er skrevet).

Langtidsblodsukker (HbA1c)

Tas sammen med de vanlige svangerskapsprøver mellom 6-12 uker (og seinest før uke 16) av disse gravide:

  • har tidligere hatt svangerskapsdiabetes
  • har foreldre eller søsken med diabetes
  • har etnisk bakgrunn fra land utenom Europa (spesielt fra Asia/Afrika)
  • har KMI ≥ 30 før graviditet (fedme) (kalkulator)
  • har tidligere født barn med fødselsvekt > 4500 g

Glukosebelastning mellom uke 24-28 hos

  • førstegangsfødende over 25 år
  • flergangsfødende over 40 år
  • har KMI over 25 før graviditet (kalkulator)
  • har etnisk bakgrunn fra Asia/Afrika
  • blitt tidligere påvist svangerskapsdiabetes
  • hatt tidligere svangerskaps- eller fødselskomplikasjoner som er assosiert med svangerskapsdiabetes (bl. a. barn med fødselsvekt > 4500 g, skulderdystoci eller preeklampsi)
  • har foreldre eller søsken med diabetes
  • fått påvist nedsatt glukosetoleranse i ikke-gravid tilstand
  • (PCOS, flerlinger, tidligere svangerskapsforgiftning, høyt blodtrykk, ikke-alkoholisert fettlever (NAFLD), bruk av kortikosteroider bl. a.)
  • Kvinner som er fedmeopererte (ventrikkel/tarm): Glukosebelastningen er usikker og det foreslås at kvinnen lærer å måle blodglukose før og etter 2 måltider (2 timer) i 2 uker

Prøvesvarene og tolkning

HbA1c (mmol/mol)

  • 40 eller under
    • fortsette vanlig kontroll og ta glukosebelastning i uke 24–28 ved kriterier
  • 41-47:
    • økt risiko for svangerskapsdiabetes
    • endring av livsvaner
    • henvises til poliklinikk som behandler kvinner med svangerskapsdiabetes (varierer)
    • lære å måle blodglukose fastende og 2 timer etter frokost og middag
    • behandlingsmål: fastende: mindre enn 5,2 mmol/L og 2 timers: mindre enn 6,6 mmol/L
    • henvises tilbake til primær helsetjenesten hvis tilfredsstillende blodsukkernivå oppnås
  • 48 eller mer:
    • diagnostisk for diabetes (uansett tidspunkt i svangerskap)
    • det anbefales umiddelbar henvisning til poliklinikk som behandler kvinner med diabetes i svangerskapet.

Blodsukker (glukose) (mmol/L) hos gravide ved glukosebelastning i uke 24-28

  • 0 timer: 5,2 eller mindre og/eller etter 2 timer: 8,9 eller mindre
    • ingen svangerskapsdiabetes
  • 0 timer: 5,3-8,9 og/eller etter 2 timer: 9,0-11,0
    • svangerskapsdiabetes
  • 0 timer: 7,0 eller mer og/eller etter 2 timer: 11,1
    • diabetes

Samme verdier som tabell:

Fastende (0 timer)2 timer etterpåTolkning
5,2 eller mindre8,9 eller mindreikke svangerskapsdiabetes
5,3-8,99,0-11,0svangerskapsdiabetes
7,0 eller mer11,1diabetes

I Norge følger vi denne prosedyren (nedover) per dagens dato (30.11.24): Oversiktsalgoritme for diagnostikk og oppfølging av svangerskapsdiabetes (PDF) oppdatert okt 2023 av Helsedirektoratet.

Oppfølging av svangerskapsdiabetes kan skje hos fastlegen din, jordmor eller poliklinikk på sykehus avhengig av egenmålinger. Behandlingen består i første omgang av tre ting:

  1. måling av blodsukkeret før og etter måltider (frokost og middag: 4 ganger daglig)
  2. endring av kostholdet
  3. daglig fysisk aktivitet

Gravide med svangerskapsdiabetes har økt risiko for komplikasjoner under graviditet og fødsel, men de fleste føder friske barn.

God behandling av svangerskapsdiabetes reduserer risikoen for:

  • høyt blodtrykk og svangerskapsforgiftning
  • stort barn og vanskelig fødsel
  • keisersnitt
  • tidlig fødsel

Referanser og les mer:

Svangerskapsdiabetes helsenorge.no 26.6.24

​Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsdiabetes (ISBN 978-82-8081-514-9) Helsedirektoratet  6.6.23

Oversiktsalgoritme for diagnostikk og oppfølging av svangerskapsdiabetes (PDF) oppdatert okt 2023 lest 18.8.24

Svangerskapsdiabetes Metodebok Norsk Gynekolog forening 17.7.24

Svangerskapsdiabetes Helsebiblioteket 29.9.20

Kvinner med svangerskapsdiabetes bør få kostråd og rådgivning basert på kostanamnese ved behandling av svangerskapsdiabetes Helsedirektoratet 25.6.18

Kost og fysisk aktivitet ved svangerskapsdiabetes Helsedirektoratet 25.6.18

Diabetes (ikke-gravide) helsenorge.no

Diagnostiske kriterier for diabetes (ikke-gravide) Helsedirektoratet 16.3.21

/oppdatert 30.11.24

Vaksiner i svangerskapet

Kikhostevaksine til gravide:

  • Fra og med uke 24 (helst seinest 3 uker før fødsel at barnet når full effekt)
  • gratis
  • Kikhoste smitter ved dråpesmitte, og er svært smittsomt.
  • Når mor er vaksinert, danner hun antistoffer som overføres til fosteret.
  • Spebarnet er da beskyttet fra fødsel og frem til det selv får sin første kikhostevaksine ved 3 måneder.
  • kombinasjonsvaksine mot difteri, stivkrampe og kikhoste, dTP (Boostrix)
  • Spør jordmoren/fastlegen din hvordan vaksinering er ordnet i din kommune

Influensa- og koronavaksine til gravide:

  • Gravide i 2. og 3. trimester anbefales vaksine mot både influensa og korona før vintersesongen.
  • Gravide har høyere risiko for å bli alvorlig syke.
  • Sannsynligheten for alvorlig sykdom øker utover i svangerskapet.
  • Gravide som tilhører en av de andre risikogruppene for alvorlig influensa, eller en av de øvrige målgruppene for vaksinasjon (husstandskontakt, svinerøkter, helsepersonell) anbefales vaksine også i 1. trimester.
  • Alvorlig sykdom hos mor utgjør også en fare for fosteret.

Generelt om bivirkninger av vaksiner:

  • ømhet, rødhet og hevelse på stikkstedet
  • feber, lett sykdomsfølelse og muskelsmerter

Alvorlige bivirkninger og allergiske reaksjoner er svært sjeldent.

(Les også om andre vaksiner som kan vurderes å ta i svangerskapet her)

Referanser/les mer:

Anbefalte vaksiner i svangerskapet Helsenorge 9/4-24

Gravide skal få tilbud om anbefalte vaksiner til rett tid Helsedirektoratet 16/5-24

Beskytt barnet ditt mot kikhoste – informasjon om kikhostevaksine til gravide FHI (flere språk) 13/5-24

Kikhostevaksine (pertussis) – håndbok for helsepersonell 28/6-24

Vaksinasjon av gravide og ammende – håndbok for helsepersonell FHI 27/11-24

Kikhostevaksine – gravide blir målgruppe i barnevaksinasjons­programmet Tidsskriftet Den Norske Legeforening 2024 Vol. 144. doi: 10.4045/tidsskr.24.0208

Gravide oppfordres til å ta kikhostevaksine i svangerskapet Sykepleien 15.5.24

Nå får gravide tilbud om kikhostevaksine Regjering 30.4.24

Kikhoste Helsenorge 10/4-24

Utbruddet av kikhoste i Norge FHI 7.6.24 (mai 2024: 703 personer)

  • Totalt er det meldt 2102 smittede med kikhoste til MSIS i 2024, hvorav 703 i mai og 537 i april. De fleste som får sykdommen er i aldersgruppen 7-14 år, etterfulgt av aldersgruppene 1-6 år og 15-19 år. (7.6.24

Influensavaksine Helsenorge 12/8-24

Influensa- og koronavaksine til gravide FHI (plakat) 24/9-24

Vaksinasjon av gravide og ammende – håndbok for helsepersonell FHI 27/11-24

/oppdatert 12.4.2025

Sykemelding eller svangerskapspenger?

Rett til foreldrepenger: mor har hatt pensjonsgivende inntekt i minst 6 av de siste 10 månedene før permisjonsstart.

Følgende inntekter er likestilt med yrkesaktivitet:

  • Dagpenger under arbeidsløshet
  • Sykepenger
  • Arbeidsavklaringspenger
  • Svangerskapspenger
  • Foreldrepenger

OBS! NAV skal ikke overprøve legens eller jordmorens risikovurdering i det enkelte tilfellet. Vilkårene for denne risikovurderingen er fastsatt i lover og forskrifter som ikke settes av NAV. NAV skal derfor legge legens eller jordmorens vurdering til grunn (1).

 Sykemelding (SM)Svangerskapspenger (SP)
Arbeidsgiverperiode 1-16 dagerja, men kan søkes omnei (fra dag 1)
Rett til foreldrepenger og feriejaja
Mor er sykjanei
Fare/risiko for barnet, mor friskneija
Mister sykemeldingsdagerjanei
Elektronisk fra lege/jordmorja (lege)nei (jordmor/lege)
Papirsøknadnei (noen sjeldne ganger)ja
Signatur nærmeste lederneija
Skanne til NAVneija
Behandlingstidneija, 6 uker (per 1.12.24)
Kan søke tilbake tidneija, 3 mnd
Kan gjøres omja: SP til SM fra den datoja: SM til SP 3 mnd tilbake

Referanser og les mer:

NAV: Hvem kan få svangerskapspenger?

Helsedirektoratet: Generelt om sykmelding ved graviditet 7.12.16

Stami: Sykefravær blant gravide kan brukes som en indikator på graden tilrettelegging på arbeidsplassen.

Landsforening uventet barnedød: Nytt svangerskap 30.10.23

Landsforening uventet barnedød: Svangerskapspenger – en veiledning i søknadsprosessen (1) 6.1.23

/Oppdatert 1.12.24

Foto

Svangerskapspenger

Om du er frisk, men kan ikke utføre arbeidet ditt på grunn av risiko for fosteret/barnet, skal du ha svangerskapspenger.

!Det er viktig at det er fosteret som står i fokus, og ikke mor! (2)  

Det er arbeidsmiljøet som setter grenser og skaper problemer og gir dermed risiko for potensiell skade på fosteret. 

Risikovurdering for gravide er ofte så komplisert at det kan være nødvendig å få rådgiving
til dette -> bruk gjerne sjekkliste for risikovurdering nedenfor *)

Målet er likevel å ha den gravide så lenge som mulig på jobb med god tilrettelegging eller omplassering.

På arbeidsplass skal man utarbeide graviditetspolitikk som inneholder retningslinjer for gravide:

  • for å forebygge, planlegge og å gi trygghet i virksomhet og alle er kjent med disse.

Tiltakene som kan gjøres er

  • å sørge for tekniske tiltak
  • å tilrettelegge
  • å gi gravide andre oppgaver (evt. omplassere uten at det blir unødvendig stor stressbelastning)
  • å søke svangerskapspenger der den gravide kan ikke utfører arbeid lenger

Stami: Sykefravær blant gravide kan brukes som en indikator på graden av tilrettelegging på arbeidsplassen. (1)

Svangerskapspenger gis fra det tidspunktet du må avbryte arbeidet

Hvordan?

  • Jordmor eller lege skriver søknaden (gradert eller 100 %)
  • Du tar utfylt skjema til nærmeste leder for signering (del 2)
  • Du tar bilde/skann av skjema og sender til NAV
  • Arbeidsgiver sender Inntektsmelding  (akkurat som ved sykemelding, fortest mulig!)
  • Det er 10 ukers behandlingstid (per 11.5.2025), men ofte blir det fortere (Saksbehandlingstiden regnes fra det tidspunktet Nav har fått all nødvendig dokumentasjon. Det gjelder også inntektsmeldingen fra arbeidsgiveren din.)
  • Noen ønsker sykemelding samtidig ved behandlingstid
  • Svangerskapspenger kan søkes 3 måneder tilbake tid (f eks. endring fra sykemelding til svangerskapspenger)
  • Du mister ikke sykemeldingsdager
  • NAV betaler fra dag 1 (billigere til arbeidsgiver!)
  • Gir grunnlag til feriepenger og foreldrepermisjon
  • Du unngår å få unødvendige diagnose som f. eks. «angst» (opplevd dette mange ganger når legen ikke forstår om å søke svangerskapspenger!)

*) Sjekkliste for vurdering i din arbeidsplass (print ut!)

Skjema for tilrettelegging/omplassering og for å søke svangerskapspenger (6/2019) som jordmor/lege fyller ut sammen med deg (del 1) (ikke arbeidsgiver!):

Referanser og les mer:

NAV: Svangerskapspenger 26.02.2025

NAV: Inntektsmelding 29.04.2025

Arbeidstilsynet: Skjema for tilrettelegging og omplassering ved graviditet

Arbeidstilsynet: Graviditet og arbeidsmiljø

Helsedirektoratet: Svangerskapspenger 9.6.21

Lovdata: Svangerskapspenger § 14-4

Landsforening uventet barnedød: Svangerskapspenger – en veiledning i søknadsprosessen (2) 08.05.2025

idebanken.org: Svangerskapspenger i stedet for sykmelding

Stami: Sykefravær blant gravide (1) «19 % av gravide mellom 20–44 år har sykefravær. For ikke-gravide kvinner i samme aldersgruppe er sykefraværet 5 %. 2015-2022″

Ruohoranta, M. (2017). Landbruk og graviditet. Hvilke risikoer finns det for foster og den gravide i landbruket? [Masteroppgave]. Høgskolen i Sørøst-Norge. Fakultet for Helse- og sosialvitenskap. DOI: 10.13140/RG.2.2.22608.66565

/Oppdatert 11.5.2025

Sykemelding i graviditet

Om du blir syk under graviditet, skal du ha sykemelding.

NAV: To av tre sykefraværstilfeller blant gravide er registrert med en svangerskapsrelatert diagnose, men det er oftest uspesifiserte diagnoser knyttet til symptomer og plager i svangerskapet som benyttes. (1)

Stami: Sykefravær blant gravide kan brukes som en indikator på graden av tilrettelegging på arbeidsplassen. (2)

Stami: Fraværet blant gravide i Norge er høyt sammenlignet med kvinner som ikke er gravide og sammenliknet med nivåene i andre land. (3)

Her er de vanligste diagnoser hos gravide:

  • Arbeidsgiveren betaler sykepenger de første 16 kalenderdager
  • Hvis fraværet varer lenger enn arbeidsgiverperioden på 16 dager, må NAV få inntektsmelding
  • Grunnlag til feriepenger og foreldrepenger
  • Du bruker opp sykemeldingsdagene dine
  • Man kan søke om at NAV dekker sykepenger i arbeidsgiverperioden på grunn av graviditet

De ulike delene av  svangerskapet har også forskjellige utfordringer og krever ulike tilnærminger.

  • I første del av svangerskapet (6-12 uker) er ofte kvalme den mest utbredte plagen, og det ufødte barnet er spesielt sårbart for kjemiske påvirkninger.  Å få nok væske og mat kan være utfordrende, man må på toalett oftere (vannlatning, kvalmen/oppkast), man er trøtt og sliten, unngå tunge løft spesielt med tidligere risiko graviditeter/spontanaborter.
  • I andre trimester (12-28 uker) må man være forsiktig med tunge løfter, ta hyppige pauser og spise/drikke nok.
  • I siste del av svangerskapet (uker 28-40) er utfordringene knyttet til at barnet vokser i størrelse, og det blir tyngre å utføre fysisk arbeid. Dette krever andre former for tilrettelegging av arbeidet.

Referanser og les mer:

Helsedirektoratet: Generelt om sykmelding ved graviditet 7.12.16 (Sykemelderveileder)

Helsedirektoratet: Svangerskap, fødsel og familieplanlegging 8.2.18 (Sykemelderveileder)

NAV: Inntektsmelding 29.11.24

NAV: Dekking av sykepenger i arbeidsgiverperioden 28.11.24

NAV: Sykefravær blant gravide (1) 10.3.21

Stami: Sykefravær blant gravide (2) 2019

forskning.no: Sykefravær ved graviditet har økt 5.7.15

Stami: Sammenligner data om sykefravær blant gravide (3) 31.1.19

Regjering: NOU 2010: Arbeid for helse — Sykefravær og utstøting i helse- og omsorgssektoren 2010

NAV Utviklingen i legemeldt sykefravær Året 2023 – NAV 15.3.24 notat

/Oppdatert 11.12.24

Foto

Gravid på jobb

  • Arbeidsmiljøet skal alltid være forsvarlig uansett om du er gravid eller ikke
  • Tilrettelegging og eventuelt omplassering kan være nødvendig
  • Arbeidsoppgaver og mulig eksponeringer som kan ha påvirkning på foster/barn skal identifiseres
  • Det beste er at den gravide er på jobb lengst mulig (eller?)
  • Om tilrettelegging og/eller omplassering er ikke nok, skal det søkes svangerskapspenger for friske gravide (i stedet for sykemelding)

Om du er selv syk: sykemelding

Om du er frisk, men du, jordmoren din og/eller fastlegen din er bekymret om fosteret/barnet på grunn av arbeidet du utfører: svangerskapspenger

Referanser og les mer:

Arbeidstilsynet: Graviditet og arbeidsmiljø

STAMI: Rådgivningstjeneste for gravide i arbeid

STAMI: Tilrettelegging av arbeidsmiljø for gravide 10.1.23

Helsenorge: Gravid i jobb

idebanken.org: God tilrettelegging holder gravide lenger i jobb

Grundig risikovurdering holder de gravide i jobb

NHI: Graviditet og jobb 24.1.22

Arbejdstilsynet Danmark: : Gravides og ammendes arbejdsmiljø 1.10.24

Arbetsmiljöverket Sverige: Gravida och ammande arbetstagare 3.5.24 (nye regler i Sverige fra 1.1.2025)

HSE UK: Protecting pregnant workers and new mothers

/Oppdatert 1.12.24

Foto: Helle Estensen

Positiv graviditetstest: hva nå?

  • Har du testet positivt på en graviditetstest hjemme, er hjemmetesten like sikker som vi har på helsestasjon/legekontoret
  • Du må ta selv kontakt med jordmor eller fastlege (DU bestemmer) for å få tidlig kontakt med helsestasjon for samtale og mer info om svangerskapsomsorg
  • Første kontroll bør skje tidligst mulig, mellom 6-12 graviditetsuker
  • Du finner om du har jordmor i kommune i kommunen sin hjemmeside. Om det ikke er jordmor i din kommune, bestiller du time på legekontoret
  • Når du tar første kontakt, spørres det dato til siste mens, altså første dag av siste mens (terminkalkulator)

Referanser og les mer:

Helsenorge: Gravid

Helsenorge: Svangerskapskontroller 1.1.25

NHI: Graviditetstest – hjemmetest 18.10.21

Amathea: Graviditetstest

Sex og samfunn: Graviditetstest

Metodebok Medisinsk biokjemi: hCG, U

Om du vurderer abort: Amathea og Til deg som vurderer abort eller innlegget mitt Provosert abort – ta kontakt direkte med sykehus!

/Oppdatert 12.5.25

Foto: Brian A Jackson/Shutterstock