Den første delen av åpningstiden, latensfasen eller modningsfasen, er den lengste fasen av fødselen: dette kan ta fra noen timer til noen dager.

Det trengs tålmodighet og man blir ofte usikker når man bør egentlig ta kontakt på sykehus.

Sørg at du spiser, drikker og hviler. (Her skal du f. eks. ikke begynne å finne ting til fødebagen!)

Ikke begynn å framprovosere rier ved fysisk aktivitet, men ta dusj eller badekar, bruk varmeflaske og ta 2 tabletter Paracet (2 x 500 mg opptil 4 ganger i døgnet).

Finn en god stilling i sengen/sofaen. Se på en film!

Slimproppen er ikke relevant ved fødselsstart og det kan ta dager til noen uker før du føder: dette er ingen grunn til å ringe føden 🙂 Mange merker ikke til slimproppen i hele tatt.

Førstegangsfødende opplever ofte lengre latensfase enn fleregangsfødende.

Mange kvinner tar kontakt med fødeavdelingen i latensfasen, og flere blir anbefalt å bli hjemme så lenge som mulig.

Falske rier/kynnere (Braxton Hicks):

• Uregelmessig i intensitet
• Varer vanligvis rundt 15 til 30 sekunder
• Kommer av og til
• Ingen rytme
• Mer ubehagelig enn smertefullt
• De øker ikke i intensitet eller frekvens
• De kan avta og forsvinne (før de blir fødselsrier)
• Fødselen er i gang når du har regelmessige rier og 4-5 cm åpning i mormunnen: dette kaller vi aktiv fase eller åpningsfase.

Samtidig som latensfasen kan oppleves frustrerende for fødekvinnen, er det også
vanskelig for jordmødre å vite hva som er det riktige å gjøre (1).

Flere kvinner opplever frustrasjon når dem får beskjed om at de ikke er i aktiv fødsel, til tross for at de opplever å ha smertefulle kontraksjoner over lengre tid (1).

En svensk studie viste at førstegangsfødende som ble innlagt på fødeavdelingen i latensfasen hadde en lavere frekvens av spontane vaginale fødsler, flere akutte keisersnitt og flere babyer med lav Apgar-score sammenlignet med de som reiste hjem (2).

Les mer i latens.no (Denne nettsiden er utviklet i forbindelse med et doktorgradsprosjekt, USN og Oslo Universitetssykehus)

Referanser og les mer:

Hva skjer i latensfasen? latens.no

Fødsel helsenorge.no

Fødselforberedelser Video YouTube

Pasientinformasjon: Rier, fødselens start, er fødselen i gang? OuS

Heien, C. J. & Strømmen, K. W. (2022). Håndtering av latensfasen: En systematisk litteraturstudie om jordmors håndtering av kvinner i latensfase. Masteravhandling, Universitetet i Sørøst-Norge, Fakultet for helse og sosialvitskap (1)

Lundgren, I., Andrén, K., Nissen, E. & Berg, M. (2013). «Care seeking during the latent phase of labour – Frequencies and birth outcomes in two delivery wards in Sweden». Elsevier (4). http://dx.doi.org/10.1016/j.srhc.2013.09.001 (2)

«Konklusjon: Flertallet av kvinnene ble innlagt i fødeavdeling i fødselens latensfase. Disse kvinnene brukte i større grad både ikke-medikamentell smertelindring og epiduralanalgesi, og hadde en lengre fødselsvarighet enn kvinnene som ble innlagt i fødselens aktive fase. Studien antyder at det er diskrepans mellom gjeldende retningslinjer og kvinners behov for støtte, omsorg og smertelindring i latensfasen og at det trengs tydeligere retningslinjer for jordmødre og mer forskning på temaet for å kunne tilpasse omsorgen bedre til kvinnenes behov.» Nissen, A. T. & Husdal, G. (2021). Innleggelse i fødeavdeling i fødselens latensfase. Masteroppgave i jordmorfag, Høgskulen på Vestlandet .https://hdl.handle.net/11250/2759705

/oppdatert 10.8.24

Bilde: shurkin_son | Shutterstock