Barselinfo – Når dere kommer hjem

Barseltiden er de første 6-8 uker etter fødselen. Se også linker – barsel

Jordmor/Helsesykepleier får beskjed fra oss om at du har født. H*n vil ta kontakt med deg og komme på besøk i løpet av 1-3 dager etter hjemkomst etetr nasjonale anbefalinger. Ved behov for kontakt med jordmor/helsesykepleier før hjemmebesøket må du selv opprette denne kontakten. Hjemmebesøk varierer fra kommune til kommune.

Etterkontroll For å bestille time til etterkontroll og prevensjonsveiledning (Prevensjon ved amming), må du kontakte fastlegen/jordmoren som fulgte deg under svangerskapet. Det er vanlig å gjøre dette 6–8 uker etter fødselen. Bestill time kort tid etter du har kommet hjem i tilfelle lang ventetid hos fastlege/jordmor

Renselse I denne perioden da renselsen pågår er livmoren ekstra utsatt for infeksjoner. Derfor rådes du til å unngå bruk av tampong, badekar og basseng. Det er ingenting i veien for at dere kan ta opp igjen det seksuelle samliv når du har lyst, men i renselsesperioden rådes du til å benytte kondom for å forebygge infeksjon. Det kan oppleves tørt og sårt i skjeden ved samleie pga. hormonelle forandringer. Dette er forbigående.

Mensen Hvis du ammer barnet kommer menstruasjonen vanligvis igjen etter 3-10 mnd. Etter fødselen. Hvis du ikke ammer, går det kortere tid. Husk at du kan bli gravid selv om du ikke har fått igjen menstruasjonen.

Økedager Med jevne mellomrom ettersom barnet vokser og matbehovet øker vil barnet gi tegn til å ville spise oftere enn før, nesten hele tiden. Barnet kan bli urolig og det eneste som hjelper er brystet. Dette sees typisk når barnet er 7-10 dager, 2-3 uker, 4-6 uker, 3 mnd, 4 mnd, 6 og 9 mnd, med variasjoner. Den varer fra 2-3 dager og til rundt en uke. Dette kalles økedager fordi den hyppige ammingen fører til økt melkeproduksjon. I denne perioden kan det være lurt å få nok hvile. Nattamming er ekstra stimulerende.

Tette melkeganger Enkelte kvinner blir plaget med tette melkeganger. Dette kan du forebygge med noen enkle råd:

  • Pass på å amme skiftevis på begge brystene.
  • God ammeteknikk.
  • Bruk løstsittende klær, BH uten spiler.

Dersom du har fått tette melkeganger finnes det gode råd for å løsne disse og forebygge utvikling av brystbetennelse på ammehjelpen.no

Mors livsstil Innholdet i morsmelken påvirkes av det du spiser og drikker. Ammende mødre anbefales å spise og drikke sunt og variert etter de vanlige kostrådene for befolkningen. Vær oppmerksom på at ammende rådes til å spise mat som er rik på jod, som hvit fisk og meieriprodukter. På matportalen.no og helsenorge.no vil du finne oppdatert informasjon om kostholdsrådene og hva ammende bør være forsiktige med, som f.eks. kaffe, te, cola, alkohol, nikotin, slanking og miljøgifter fra enkelte typer kjøtt og fisk.

Samsoving Gode råd for trygg samsoving:

  • At foreldrene ikke bruker nikotinholdige produkter som f.eks. røyk eller snus.
  • At foreldrene ikke er påvirket av alkohol, andre rusmidler eller sløvende medikamenter.
  • At foreldresengen er bred og har en fast madrass.
  • Barnet må ha egen liten og lett barnedyne (unngå pute mm).
  • Sørg for at barnet ikke kan trille ut eller falle ned i en sprekk.
  • Barnet skal alltid legges på rygg for å sove.
  • At det er passe luftig og passe varmt, cirka 18 grader er fint.

Gulsott Barnets røde blodlegemer skiftes ut etter fødselen. Det er leveren som gjør denne jobben. I forbindelse med nedbrytingen skilles det ut et fargestoff som heter bilirubin. Blir det mye av dette avleires det i barnets hud, og barnet ser gult ut. Omtrent halvparten av alle barn blir gule 2-3 dager etter fødselen før det avtar når barnet nærmer seg 1 uke gammel. Vanligvis er dette helt ufarlig. Vurder om barnet virker ekstra søvnig eller urolig. Dersom du reiser tidlig hjem fra barsel og opplever at barnet blir gul i hud/øyne, ta kontakt for råd.

Blir det for mye av dette fargestoffet, kan det være skadelig. Behandlingen er å sørge for nok melk til barnet da dette vil skylle ut fargestoffet. Det kan også være aktuelt å legge barnet under en spesiell lyslampe for å hjelpe nedbrytingen.

Dersom barnet fortsatt har gulfarge ved 2-3 ukers alder må det undersøkes nærmere av lege.

Psykisk helse For noen varer barseltårene over lengre tid og går over i en vedvarende nedstemthet, fødselsdepresjon. Skulle dette skje, eller du selv lurer på om du er ekstra nedstemt er det viktig å prate med noen rundt deg, inkludert helsesøster/jordmor/fastlege. Det er lettere å få det bra igjen når du får riktig hjelp. Både mor og far kan oppleve fødselsdepresjon.

Til slutt

Selv om du føler deg sprek nå anbefales det å ta det rolig når du kommer hjem, hvile og gå små turer. Pass godt på deg selv og sørg for nok mat, drikke og hvile. Ha paracetamol og ibuprofein hjemme også i tilfelle du trenger dette.

Håper du har vært fornøyd med oppholdet på føde/barsel! Om du har tilbakemeldinger, så be om time for samtale. Jordmor/helsesykepleier/fastlege kan hjelpe med dette.

Referanser og les mer:

Etter fødsel Helsenorge

Til partner: Hva er vanlig å oppleve i barseltiden? ammehjelpen

Barseltiden nhi.no

Spedbarn – Helsenorge

Kroppen og den første tiden etter fødsel helsenorge

Barseltid: Hva er viktig å vite om tiden etter fødsel? ammehjelpen

Barnesykdommer og vanlige plager hos barn helsenorge

Barsel og oppfølging etter fødsel helsenorge

Helsestasjon 0-5 år – Helsenorge

Nytt liv og trygg barseltid for familien – Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen Helsedirektoratet

Barseltid; komplikasjoner, smertelindring hos ammende og tidlig hjemreise Norsk gynekologforening

/Oppdatert 24.8.24

Foto: Colourbox

Barselinfo – amming

Barseltiden er de første 6-8 uker etter fødselen. Se også linker – amming

Morsmelk er mat og medisin Din morsmelk er perfekt sammensatt for ditt barn og er den eneste næringen barnet ditt behøver de første 4–6 måneder. Selv de beste kunstige morsmelktillegg mangler en mengde av de verdifulle stoffene som brystmelka har. Morsmelk er viktig for blant annet utvikling av barnets hjerne, syn og tarm. Protein, sukker og fett finnes i perfekt blanding og forandrer seg med barnets behov.

Morsmelk beskytter barnet mot en lang rekke infeksjoner, fordi mor lager antistoffer som barnet får gjennom melken.

Selvregulerende Den beste starten for både deg og barnet er å ha uavbrutt hud-mot-hud-kontakt etter fødselen. Dette gir barnet mulighet til å bruke sine medfødte reflekser til å finne brystet selv, med litt hjelp og veiledning fra deg. Det er ideelt at den første ammingen skjer innen de første to timene etter fødselen, og den andre ammingen bør finne sted innen seks timer. Dette utnytter hormonene som kroppen frigjør i store mengder etter fødselen, og fremmer en god start på ammeperioden.

Hvis dere ikke får til uavbrutt hud-mot-hud-kontakt umiddelbart etter fødselen, er det ikke for sent. Når muligheten byr seg, kan dere fortsatt benytte samme metode, kjent som biological nurturing/naturlig amming.

Dersom dere ikke får startet ammingen med en gang, bør du begynne med håndmelking eller pumping så snart som mulig, helst innen seks timer etter fødselen. Fortsett deretter å melke eller pumpe hver andre til tredje time for å opprettholde melkeproduksjonen og støtte ammeopplevelsen.

Når barnet dier, stimuleres både melkeproduksjonen og livmorsammentrekningene. Jo oftere barnet får brystet, desto mer melk blir produsert. Det er ikke uvanlig med 10-20 måltider i døgnet i denne perioden. Barnet bør få minst åtte måltider per døgn for å sikre tilstrekkelig ernæring.

I løpet av de første dagene etter fødselen kan noen barn være trøtte og sove mye. I denne perioden produseres det små mengder råmelk (kolostrum). Denne første melken er rik på fett og proteiner, og inneholder viktige antistoffer som gir beskyttelse mot infeksjoner.

Tilbud og etterspørsel Melkeproduksjon fungerer etter prinsippet tilbud og etterspørsel. Det vil si at jo oftere og jo mer barnet spiser, jo mer melk produserer du. Brystet produserer mest melk rett etter at det er tømt. Etter to timer er 75 % av melkemengden tilbake! Der er derfor ingen grunn til å spare på melka. Noter deg gjerne hvor ofte du legger barnet til brystet. Drikk rikelig, gjerne vann.

Brystspreng Omtrent to til fire dager etter fødselen kan du få ømme og spente bryster. Dette er et tegn på den modne melken er i ferd med å etableres. Brystene hovner opp fordi blodtilstrømningen i brystet øker, så ikke bare fordi det er større mengder melk. Det kan da bli vanskelig for barnet å få tak i brystet, og det kan være lurt å prøve Cottermans grep før du legger til. Grepet kan du se på ammehjelpen.no. Dersom du velger å håndmelke, er rådet å bare melke ut litt slik at det ikke fører til overproduksjon.

Viktig med god ammestilling Skal ammingen bli så god som mulig, er det viktig at du har en god stilling. Støtt opp med puter slik at du kan slappe helt av mens du ammer. Det kan være lurt å ha prøvd ut både sittende-, liggende- og tvillingsstilling mens du er på barselavdelingen. Be gjerne om veiledning her.

Dieteknikk Det er vanlig å føle ømhet på brystknoppene i forbindelse med amming den første tiden, men det skal ikke være smertefullt. Sårheten du eventuelt føler skal gi seg raskt etter at barnet har begynt å die.

Hold barnet tett inntil deg, med ansikt og kropp samme vei slik at barnet ikke må dreie på hodet. Brystknoppen peker mot babyens nese slik at barnet må vippe hodet lett bakover for å få tak. Støtt barnet i rygg og nakke uten å presse på barnets hode. Barnet skal ha munnen full av bryst. Spør om hjelp om du synes det er vanskelig. Det blir lettere for deg å huske på hvordan du gjorde det til neste gang dersom du selv legger barnet til med veiledning og at ikke andre gjør det for deg. Når barnet har et godt tak på brystvorta, kan det suge til det selv slipper taket.

Mor og barn-vennlig avdeling Vi oppfordrer deg til å ha barnet sammen med deg hele døgnet og amme når barnet er sulten. Nyfødte trives best og er roligst når de får være i nærheten av mor og melkeproduksjon kommer fortere i gang. Om barnet er urolig og skriker og du føler deg sliten, kan personalet være behjelpelig til avlasting i mellom måltidene.

Håndmelking Dersom du er skilt fra barnet ditt og ikke kan amme kan det være aktuelt med håndmelking eller pumping. Du kan også spørre slik at du lære deg dette før du reiser hjem.

Når du kommer hjem Etter et par uker har brystene vent seg til melkeproduksjon. De blir de mindre og ikke så spente. Det betyr ikke at du har fått mindre melk.

Av og til kan utdrivingsrefleksen være sen. Spesielt hvis du er sint, lei deg eller sliten. Forsøk å puste ut og finne roen. Det kan hjelpe å massere litt i brystvortene før du legger barnet til. Fullamming er anbefalt i 6 måneder om ammingen går greit. Morsmelk er videre anbefalt som barnets hovednæring hele det første året. WHO anbefaler videre amming til barnet er 2 år. Husk at dette er veldig individuelt hva som passer mødre og barn. Det er bare du og ditt barn som bestemmer hvor lenge du vil/kan amme.

Referanser og les mer:

Etter fødsel Helsenorge

Til partner: Hva er vanlig å oppleve i barseltiden? ammehjelpen

Barseltiden nhi.no

Spedbarn – Helsenorge

Kroppen og den første tiden etter fødsel helsenorge

Barseltid: Hva er viktig å vite om tiden etter fødsel? ammehjelpen

Barnesykdommer og vanlige plager hos barn helsenorge

Barsel og oppfølging etter fødsel helsenorge

Helsestasjon 0-5 år – Helsenorge

Nytt liv og trygg barseltid for familien – Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen Helsedirektoratet

Barseltid; komplikasjoner, smertelindring hos ammende og tidlig hjemreise Norsk gynekologforening

/Oppdatert 24.8.24

Foto: Colourbox

Barselinfo – om barnet

Barseltiden er de første 6-8 uker etter fødselen. Se også linker – barsel

Bli kjent med barnet For at du og barnet skal lære hverandre å kjenne, bør dere være sammen så mye som mulig, helst hele tiden om dette er mulig.

Barnet kommuniserer med foreldrene sine gjennom lyder, ansiktsuttrykk, gråt og bevegelser. For å bli kjent med alle disse signalene som barnet gir, må dere være mye sammen og ha barnet tett inntil dere.

Du/dere bør også stelle barnet selv og vi vil gi deg/dere all nødvendig hjelp og opplæring.

K-vitamin som sprøyte Alle nyfødte i Norge får en sprøyte med vitamin K innen to timer etter fødsel for å forebygge blødningssykdommer. Vitamin K-nivået hos nyfødte er lavt og normaliseres ved seks ukers alder.

Vekt Barnet veies fra dag to. Det er normalt at nyfødte går ned inntil 10 % av fødsel vekten. OM barnet går mer enn 10 % ned i vekten, så finner vi sammen om det må gjøres tiltak.

Barneundersøkelse av lege Barnet blir undersøkt av legen andre dag etter fødselen, eller tidligere om du reiser hjem før. Du kan også komme tilbake etter neon dager. Legen lytter bl.a. på hjerte og lunger, undersøker øyne og reflekser og kjenner på hoftene. Du må gjerne spørre hvis det er noe du lurer på. Ikke alle sykehus har en barnelege tilgjengelig, men undersøkelsen blir utført av en lege som er kvalifisert til å gjennomføre den.

Saturasjonsmåling Dette er en screeningundersøkelse som gir mulighet for å diagnostisere noen sjeldne typer hjertefeil og enkelte tilfeller av lungesykdom hos barn. En liten sensor festes til barnets fot med en myk borrelås eller hudvennlig plaster. I løpet av 2 minutter kan man på et apparat se hva oksygenmetningen i blodet er. Normalt vil metningen være 95–100 %. Undersøkelsen er uten plager for barnet ditt.

Nyfødtscreening Nyfødtscreening er en blodprøve som blir tilbudt alle nyfødte tidligst 48 timer etter fødselen. Det screenes på 26 forskjellige sjeldne sykdommer. Rester av prøven blir etterpå oppbevart anonymt i en biobank i 6 år, og foreldrene må gi sitt samtykke før prøven kan tas. Det gis kun tilbakemelding til foreldrene på denne prøven hvis det er noen prøvesvar som må følges opp.

Hørselstest Det er viktig å gjennomføre hørselsscreening på alle nyfødte for å oppdage eventuell medfødt hørselstap tidlig. Tidlig oppdagelse gjør det mulig å sette i gang nødvendige oppfølgingstiltak. Under testen plasseres en liten ørepropp, koblet til et apparat, i barnets øre. Apparatet sender ut impulser som når det indre øret. Responsen på disse impulsene registreres av apparatet. Testen er smertefri og uten ubehag for barnet.

Navlen Navlestumpen vil vanligvis falle av innen 5-14 dager etter fødselen. For å fremskynde prosessen og minimere risikoen for infeksjoner, er det viktig å holde området rent og tørt, noe som reduserer bakterieveksten. Det er tilstrekkelig å vaske med vann. Hvis du legger merke til at navlestumpen begynner å lukte illeluktende, eller hvis huden rundt blir rød eller hoven, kan dette indikere en bakterieinfeksjon. Ved tegn på infeksjon bør du kontakte lege med en gang for råd og eventuell behandling.

Øyne Vask øynene innover mot øyekroken for å stimulere tårekanalen, noe som kan hjelpe til med å åpne den lettere. Dette kan redusere risikoen for øyekatarr, som kan føre til røde øyne, sammenklistring og gult puss i øyekroken. Lett til moderat øyekatarr er vanlig og går ofte over av seg selv uten behov for medisinsk behandling. For å lindre symptomer kan du bruke øyebadevann. Hvis du ser at det blir kraftigere symptomer, kan antibiotikadråper være nødvendig for behandling. GODE RÅD når barnet ditt har puss i øyet

Ørene Ikke rens/vask inni ørene, tørk kun i ytre del av øret.

Nysing Et nyfødt barn nyser mye, men er ikke forkjølet. De nyser for å ”rense opp” i litt trange neseåpninger.

Negler Mange nyfødte barn har lange negler og klorer seg lett.

Hud Spedbarnets hud er veldig sensitiv og dekket av et naturlig fettlag som beskytter mot ytre påvirkninger. Det er viktig å ikke vaske bort dette fettlaget, da det kan gjøre huden mer utsatt for irritasjon fra trykk, såpe og hudpleieprodukter. Etter fødselen kan huden også virke tørr, men dette pleier å gå over av seg selv. For å opprettholde hudens helse, sørg for å holde huden tørr og ren, spesielt i hudfolder. Hvis huden ser sår og rød ut, kan du bruke litt potetmel for å lindre sårhet forårsaket av fukt. Det finnes også spesialtilpassede barnesalver med milde ingredienser som minimerer opptaket av tilsetningsstoffer, så velg hudpleieproduktene med omhu.

«Storkebitt» Rødt merke på øyelokk, i pannen eller nakken. Disse merkene minsker eller forsvinner etter hvert innen første leveår. Iblant ser man at de kommer frem igjen under anstrengelse.

Hormonutslett eller spebarnsutslett Noen barn får rødt utslett på kroppen som skyldes hormoner fra mor. Dette forsvinner av seg selv etter en tid. Små lyserøde flekker eller større partier, spesielt under hals, bryst og underarmer. Ofte sees en liten, hard flekk inne i flekken. Dette utslettet kommer raskt og forsvinner raskt.

Milier Små hvite prikker i ansiktet, spesielt på nesen. Disse prikkene er forstørrede talgkjertler. Det tar gjerne noen uker før de forsvinner.

Varmeutslett Kommer når barnet har det for varmt. Det arter seg som små røde nupper, som forsvinner ved avkjøling.

Blå hender og føtter Et spedbarn har ofte litt kalde og blå hender og føtter de første dagene. Dette på grunn av litt dårligere sirkulasjon perifert. Varme sokker er da godt for barnet. Skal vi vurdere om barnet er passelig varmt kjenner vi i nakken. Barnet skal kjennes varmt, men ikke klamt. Et barn som er for varmt er ofte rødt i ansiktet og irritabelt.

Gulsot Gulsott er vanlig hos nyfødte og går som regel over etter 1-2 uker uten behandling. Hvis gulsott forverres etter hjemkomst, bør legevakt/barsel kontaktes.

Bading Det er ikke nødvendig å bade barnet hver dag, det kan gi barnet tørr hud. En til to ganger i uken er helt greit. Unngå såpe. Vi viser «tørrbading» før hjemreise om dere ønsker dette.

Gutter Forhuden hos gutter er festet med små tråder til penishode. Den skal derfor ikke trekkes tilbake før den går tilbake av seg selv.  Forhuden skal ikke trekkes tilbake. Guttene kan ha en litt hoven pung, som skyldes at det er litt væske i pungen.  Dette kalles vannbrokk, og ordner seg i all hovedsak selv.

Jenter Vask underlivet forfra og baktil. Ikke bruk såpe. Dette for å unngå å tilføre bakterier frem mot urinrøret. Det er ikke nødvendig å vaske innenfor kjønnsleppene med mindre det er tilgriset med avføring.

«Minimens» Ofte sees litt slim eller en liten blødning fra skjeden i løpet av de første 14 dagene. Dette skyldes hormoner fra deg og er ikke farlig. Kommer oftest innen 5. dag etter fødselen.

Heksemelk Både hos gutter og jenter kan en ha hovne brystkjertler som også kan væske litt. Det skyldes hormonpåvirkning fra deg og går tilbake av seg selv innen en uke. Ikke klem på de hovne kjertlene

Urater I blant sees rødlig urin i bleien. Dette skyldes avfall fra nyrene som er helt ufarlig

Urin og avføring Den første avføringen er grønnsvart og kalles barnebek. Den er seig, uten lukt, da ingen bakterier har dannet seg. Når barnet får råmelk, etableres tarmfloraen, noe som kan gi litt «urolig» mage de første dagene. Etter hvert skifter avføringen farge fra grønnsvart til brun, og til slutt sennepsgul når melkeproduksjonen er i gang. De første 6 ukene har barnet hyppige avføringer, daglig eller annenhver dag. Etter 6 uker kan avføringsmønsteret bli sjeldnere, uten at det er unormalt. Oransje/røde flekker i bleien de første dagene skyldes urater, som er normalt og forsvinner når melkeproduksjonen øker. Godt våte bleier indikerer tilstrekkelig væskeinntak.

Raping Alle barn har ulike ”rapevaner” – noen svelger mer luft enn andre. Gi barnet ditt sjansen til å rape ved å holde han/henne opp etter hvert måltid (opp mot skulderen din). Er det noe luft som skal opp, kommer den etter få minutter. Ikke alle barn trenger å rape.

Hikking En del barn hikker mye og har ofte gjort det også før de ble født. Det er helt normalt og ikke farlig. Varme føtter og en skvett brystmelk kan hjelpe.

Håndtering av barnet Når barnet er nyfødt, kan det ikke snu seg selv, så det er viktig å variere liggestillingen (rygg, side og mage) for å fremme en balansert utvikling. For eksempel kan du sitte godt tilbakelent i en stol og la barnet ligge på magen på ditt bryst. Dette styrker nakkemusklene og hjelper barnet med å utvikle hodekontroll raskere. Variasjon i måten du bærer barnet på er også viktig for den motoriske utviklingen, da det gir barnet mulighet til å bruke musklene på både forsiden og baksiden av kroppen.

Siden spedbarnet har åpne fontaneller og et mykt hode, kan liggende på ryggen føre til at bakhodet blir flatt. Dette kan lett unngås ved å variere barnets liggestilling regelmessig.

Utemiljø For å skåne barnets lunger rådes du til å ikke ta barnet ut om det er kaldere enn ti minusgrader. Ellers må du selv vurdere vind og værforhold. Venn barnet gradvis til å være ute. Unngå trekk og sterk vind.

Sovemiljø Barnet sover tryggest på ryggen. Mer info her Trygt sovemiljø for spedbarnet

Ikke dekk til barnevognåpningen med teppe da det fører til dårlig utlufting!

Tips til et godt og sikker miljø for barnet Vi er omgitt av kjemiske stoffer i bl.a. rengjøringsmidler, hygieneartikler og tekstiler. Små barn er mer følsomme for kjemiske stoffer enn voksne. Her er noen tips for å bedre miljøet rundt barnet:

  • Vask klær og sengetøy før bruk.
  • Våtservietter kan være praktiske – men de kan også være allergifremkallende, så prøv å unngå å bruke dem.
  • Vær oppmerksom på din bruk av deodorant og parfyme.
  • Se gjerne etter parfymefrie produkter, Svanemerket og NAAF-merket når du handler rengjøringsmidler og hygieneartikler da de oppfyller en rekke helsekrav.

Referanser og les mer:

Om barnet Helse Bergen

Spedbarn Helsenorge

Spedbarnets første leveuker NHI

Sjekkliste for nybakte foreldre NHI

Omsorgen for det nyfødte barnet Helsenorge

Hudkontakt med spedbarnet Helsenorge

Gulsott hos nyfødte Helsenorge

Barnesykdommer og vanlige plager hos barn Helsenorge

Når utskrivelsen nærmer seg – en informasjonsbrosjyre til foreldre med for tidlig fødte barn pdf UNN (fantastisk!)

Etter fødsel Helsenorge

Barseltiden NHI

Til partner: Hva er vanlig å oppleve i barseltiden? Ammehjelpen

Kroppen og den første tiden etter fødsel Helsenorge

Barseltid: Hva er viktig å vite om tiden etter fødsel? Ammehjelpen

Barsel og oppfølging etter fødsel Helsenorge

Helsestasjon 0-5 å Helsenorge

Nytt liv og trygg barseltid for familien – Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen Helsedirektoratet

Barseltid; komplikasjoner, smertelindring hos ammende og tidlig hjemreise Norsk gynekolog forening

/Oppdatert 25.8.24

Foto: Colourbox

Barselinfo – om deg

Barseltiden er de første 6-8 uker etter fødselen. Se også linker – barsel

Etterrier er vanlig de første dagene etter fødselen, det er et tegn på at livmormuskelen trekker seg sammen.

Renselsen De første dagene etter fødselen vil du blø omtrent som ved en kraftig menstruasjon, men dette avtar gradvis. Etter 7-10 dager blir blodet mer brunlig og mindre i mengde. Etter hvert vil renselsen ligne mer på utflod og varer i omtrent 6-8 uker. Blødningen stammer fra et sår på livmorveggen der morkaken har sittet. Det er også normalt å oppleve en blødning rundt 10-12 dager etter fødselen. Vær oppmerksom: Kontakt legevakt/føde/barsel hvis blødningen blir svært kraftig, hvis det kommer store blodklumper (plommestore eller større), hvis du får feber, merker vond lukt eller opplever magesmerter utenom amming.

Hygiene Det anbefales å skylle deg nedentil, holde deg tørr og skifte bind etter hvert toalettbesøk. Grundig håndvask hindrer overføring av bakterier til barnet. Gjør det derfor til en vane at du vasker hendene:

  • etter hvert toalettbesøk, eller skiftning av bind
  • før amming
  • ved stell av barnet, og ved stell av øyne eller navle
  • når du henter deg mat

Følelsesmessige reaksjoner Det er helt normalt at humøret svinger etter fødselen. Dette skyldes blant annet endringer i hormonbalansen som kan gjøre deg mer følsom, samt den naturlige reaksjonen på selve fødselen og den lite søvnen som ofte følger med barseltiden. Du kan oppleve at du blir ekstra sensitiv og lett rørt, noe som er en vanlig del av denne perioden. Denne økte følsomheten kan også gjøre at du er spesielt oppmerksom på barnets behov, noe som er en positiv ting for omsorgen du gir. Husk å ta vare på deg selv ved å hvile når du kan og vurdere å begrense besøk om mulig. Dette kan bidra til å gjøre barseltiden litt lettere.

Bekkenbunnen Svangerskapet og fødselen kan svekke muskulaturen i underlivet, spesielt bekkenbunnsmusklene. Dette kan føre til utfordringer med å kontrollere både vannlating og avføring. Derfor er det viktig å begynne med knipeøvelser for å styrke bekkenbunnsmusklene. Du kan starte med disse øvelsene så snart du føler deg klar etter fødselen. For å trene bekkenbunnsmusklene, kan du gjøre følgende:

  • Knip sammen musklene analt (som om du forsøker å holde igjen luft).
  • Forsøk så å spenne musklene videre fremover mot symfysen. Se for deg at du trekker igjen en glidelås. Eller at du lukker igjen åpningene (endetarm, skjede og urinrør) og løfter disse opp og inn i kroppen.
  • Du skal ikke stramme musklene i sete, lår og mage. Kun bekkenbunnsmusklene. Når du har holdt spenningen i 4 – 10 sekunder. slipper du spenningen rolig. Det er viktig å slippe musklene helt ned igjen.
  • Gjeldende anbefaling er å gjøre inntil 10 knip tre ganger om dagen.

Det er ingen grunn til å få dårlig samvittighet hvis du ikke klarer 30 knip om dagen! Alt er bedre enn ingenting!

De fleste barselavdelinger tilbyr besøk av fysioterapeut etter fødsel på barsel.

Referanser og les mer:

Etter fødsel Helsenorge

Kroppen og den første tiden etter fødsel Helsenorge

Til partner: Hva er vanlig å oppleve i barseltiden? Ammehjelpen

Barseltiden NHI

Spedbarn Helsenorge

Barseltid: Hva er viktig å vite om tiden etter fødsel? ammehjelpen

Barnesykdommer og vanlige plager hos barn helsenorge

Barsel og oppfølging etter fødsel helsenorge

Helsestasjon 0-5 år – Helsenorge

Nytt liv og trygg barseltid for familien – Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen Helsedirektoratet

Barseltid; komplikasjoner, smertelindring hos ammende og tidlig hjemreise Norsk gynekologforening

/Oppdatert 24.8.24

Foto: Colourbox

Barselinfo – Gratulerer med det nye barnet!

Barseltiden er de første 6-8 uker etter fødselen. Se også linker – barsel

Fødselen markerer slutten på mange måneder fylt med venting, lengsel og spenning. Nå får dere endelig møte barnet deres. Både mor og barn må yte en stor innsats under fødselen, som er krevende både fysisk og psykisk. Likevel er kvinnekroppen naturlig utstyrt for å gjennomføre en fødsel, og de aller fleste fødsler går derfor normalt for seg.

På sykehus arbeider vi for å gi deg og din familie en positiv fødselsopplevelse og et trivelig opphold her hos oss. Tiden på barsel kan du bruke til å lære barnet ditt å kjenne, og til å amme og kose med barnet. Vi vil gi veiledning og støtte etter beste evne.

Tilbud til deg/dere Det er viktig at du uttrykker dine ønsker og behov. Bare du vet hvor mye hjelp du trenger.

Hvor lenge på sykehus? Du kan reise hjem når det passer deg. Vi anbefaler likevel at du blir til amming og stell av barnet fungerer godt, barnet har gått opp i vekt, det er utført alle prøver og undersøkelser og du føler deg i god form. De fleste blir på avdelingen i 2–3 dager etter en vaginal fødsel og 4–5 dager etter keisersnitt.

Måltider Det er inkludert i opphold mat og drikke. Si fra om du ikke har mulighet å hente f. eks. på grunn av amming.

Besøkstider De første dagene med barnet er essensielle for å etablere ammingen og bygge en sterk tilknytning. Det er viktig å fokusere på søvn, hvile, amming og tid sammen med barnet. Derfor anbefales det å unngå besøk på avdelingen for å gi dere ro til å tilpasse dere. Pappa, medmor, partner og søsken er selvfølgelig velkomne.

Husk at mange barselavdelinger har restriksjoner på besøk, eller tillater besøk utenfor avdelingen. Sjekk derfor reglene for besøk på sykehuset før du lover besøk til noen.

Overnattingstilbud For partner eller ledsager er det vanligvis en kostnad per døgn for mat og overnatting. Selv om noen sykehus ikke tilbyr overnattingsmuligheter for partner, er dette nå mer sjeldent.

Trådløst nettverk Du kan koble deg på trådløst nettverk på alle sykehus.

Mobiltelefon og sosiale medier For å beskytte babyen mot stråling, anbefaler vi at du unngår å oppbevare mobiltelefonen i barnekurven. Vi oppfordrer deg også til å begrense bruken av sosiale medier, smarttelefoner og nettbrett når barnet er våkent. Husk at denne tiden er verdifull for å bli kjent med barnet ditt.

Samtale om fødsel Fødselen er en intens opplevelse, og det kan være godt å snakke om den før du reiser hjem. Derfor tilbyr jordmor en samtale en av de første dagene etter fødselen. Du er velkommen til å ta med deg partneren din. Sammen vil dere få mulighet til å gå gjennom fødselsforløpet og diskutere både forventninger og eventuelle skuffelser. Denne samtalen er verdifull for både deg og jordmor.

Hjemreise for mor og barn Hjemreise for mor og barn med billigste rutegående transport dekkes av Pasientreiser. Følge får bare dekket reisen hvis det er medisinske grunner til at du må ha ledsager. Dette må rekvireres av lege eller jordmor. Ta vare på alle kvitteringer og send reiseregning til PasientreiserReiseregningsskjema som pdf. Du kan også ringe Pasientreiser på tlf. 05515 for hjelp og informasjon.

Referanser og les mer:

Etter fødsel Helsenorge

Til partner: Hva er vanlig å oppleve i barseltiden? ammehjelpen

Barseltiden nhi.no

Spedbarn – Helsenorge

Kroppen og den første tiden etter fødsel helsenorge

Barseltid: Hva er viktig å vite om tiden etter fødsel? ammehjelpen

Barnesykdommer og vanlige plager hos barn helsenorge

Barsel og oppfølging etter fødsel helsenorge

Helsestasjon 0-5 år – Helsenorge

Nytt liv og trygg barseltid for familien – Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen Helsedirektoratet

Barseltid; komplikasjoner, smertelindring hos ammende og tidlig hjemreise Norsk gynekologforening

/Oppdatert 24.8.24

Foto: Colourbox