Mitt forrige arbeidssted var jordmorstyrt fødestue, i et av det største jordbruksområder i Nord-Norge, og inkluderte også svangerskapskontroller. Der hadde jeg en veterinær -som i tillegg hadde melkeproduksjon på gården sin – til svangerskapskontroll. Hun ventet sitt tredje barn og hadde med seg et skjema «Krav om svangerskapspenger til selvstendig næringsdrivende og frilanser (NAV 14-04.10)».
Jeg hadde tidligere jobbet med fødende og barselkvinner, og hadde aldri hørt om skjemaet. Svangerskapspenger viste jeg litt om og trodde at det er bare legen som kan skrive dette, som sykemelding. I skjemaet skulle jeg skrive en medisinsk risikovurdering med tanke på både kvinnens yrke som distriktsveterinær for produksjonsdyr, og med melkekyr hjemme. Blant annet sto det: «På bakgrunn av kvinnens beskrivelse av sitt arbeid, skal lege/jordmor så nøyaktig og utfyllende som mulig, beskrive den medisinske risiko kvinnens arbeid medfører for fosteret (felt 5)». Heldigvis kunne hun «diktere» hva jeg skulle skrive. Hun hadde også tidligere veiledet de andre jordmødre og måtte 2015 veilede den fjerde.
Uansett at jeg var der og da melkeprodusent på gård i tillegg å jobbe som jordmor, hadde jeg lite tanker over dette. Da jeg kom hjem, begynte jeg å søke etter mer informasjon. Arbeidstilsynet har laget «Veiledning om arbeidstakere som er gravide, nylig har født eller ammer -risikovurdering og iverksetting av tiltak» (Arbeidstilsynet, 2007). Det var mye tekst, men landbruket var nevnt bare i én setning. Jeg søkte også på finsk, som er morsmålet mitt, og fant Marja Kallioniemi, som har forsket på finske kvinnelig bønder og leverte doktoravhandling om dette 2013 (Kallioniemi, 2013). Sammen med en kollega har hun skrevet et infohefte til gravide innen landbruket og som har blitt delt til helsestasjoner i Finland (Kallioniemi & Sulin, 2010). Hun er det nærmeste jeg har kommet som ekspert i Norden på temaet «landbruk og graviditet».
Arbeidsmiljøloven (Arbeids- og sosialdepartementet, 2005) har blant annet formål for å sikre helsefremmende arbeidssituasjon som gir trygghet og velferd mot fysiske og psykiske skader for enhver tid i samsvar med utvikling i samfunnet. Loven sier også at arbeidsforholdet må legge til rette til den enkelte forutsetninger og livssituasjon. Forskrift om utførelse av arbeid (Arbeidstilsynet, 2013) veileder i kapittel 7 om arbeid med fare for forplantningsskader. Man skal bli kjent med risikoer og påvirkninger og informere om dette og dermed sette i gang verne- og sikkerhetstiltak å unngå skader (f.eks. verneutstyr). Paragraf 7-3 sier at «gravide og ammende arbeidstakere må under ingen omstendighet settes til arbeid når risikovurderingen viser at arbeidet kan medføre risiko for forplantningsskade.»
Gravide og ammende arbeidende skal tilrettelegges eller omplasseres ved risiko for forplantningsskader og dette gjelder også menn og ikke-gravide i fertile alder. Tilrettelegging eller omplassering kan også iverksette nye verne- og sikkerhetstiltak på arbeidsplassen i følge av arbeidsmiljøloven.
Landbruket omfattes bare av de generelle bestemmelsene i arbeidsmiljøloven: paragraf 1-4 sier at «virksomhet i landbruket som ikke nytter annen hjelp enn avløserhjelp skal unntas fra loven.». Når det gjelder konkrete krav til arbeidsmiljøet i landbruket, er det altså forskrift om «arbeidsmiljølovens anvendelse på virksomhet i jordbruk og skogbruk som ikke sysselsetter arbeidstaker». Man mener med virksomhet i land- og skogbruk som driver med husdyr, pelsdyravl og gartneri og som ikke sysselsetter arbeidstaker, drives som familiebruk eller har leid hjelp med avløsertilskudd. (Arbeidstilsynet, 1986).
Jeg har selv vært tidligere melkeprodusent på fulltid og har god kjennskap til arbeid på gården og å bruke maskiner. Jeg er medlem i Facebok-gruppe for «Nettverk for kvinnelig bønder» (5140 medlemmer) og der har det vært en del diskusjoner om å være gravid i landbruket og at det er lite å få informasjon og støtte fra jordmor og/eller fastlege.
Det er frivillig å være medlem i Norsk Landbruksrådgiving, som gir veiledning og råd innen HMS i landbruket, og dermed finns det ikke noe obligatoriske bedriftshelsetjenester for landbruket og derfor når ikke alle uansett alder og kjønn. Det er også blitt kritisert at 40-timers landbrukets HMS kurs nevner ikke graviditet.
Jeg tok våren 2016 Landbrukets HMS med 15 studiepoeng i Universitet Nord i Bodø. Kurset er det første i universitetsnivå i Norge og dermed gir meg mer kompetanse innen tema.
Per 1.1.2017 (Landbruksdirektoratet, 2017) var det 4632 kvinner i alle aldere i landbruket og som mottok produksjonstilskudd: det vil si var aktive innen landbruket med jord og/eller dyr. Dette er 16,7 % (av 27657) av begge kjønn innen landbruket i hele landet. Kvinner som var under 39 år, i fertil alder, var det 1188 kvinner: 4,3 % av begge kjønn i hele landet. I gruppe «kvinner 40-49 år» var det 1492 stykker og dette gjør 5,4 % av alle bønder i begge kjønn i Norge. Noen av disse kvinner er også aktuelt med nytt svangerskap. Mest er det kvinnebønder under 39 år i Rogaland, 162 stykker og 117 stykker i Oppland (Landbruksdirektoratet, 2017).
Informasjon om farer i landbruk for gravide og fostre er ikke bare til kvinnebønder, men også til kvinner som deltar som familiemedlemmer i gårdsarbeid uten noe krav for ytelse fra NAV eller sykeavløsing. Partner, familien og slekten bør vite like mye som den gravide: man unngår eventuelle unødvendige konflikter og det blir mindre stress hos den gravide. Avløserlagene og Norsk Landbruksrådgiving skal også vite om alle farer som kan oppstå på gården og bør samarbeide med kvinnen så tidlig som mulig i begynnelsen av graviditet. Dette gjelder også kvinnelig avløsere, veterinærer og slakteriarbeidere. Kan også nevne at gårder som er åpen til publikum (Inn på tunet) skal sikre gården sin uten at det blir fare for gravide besøkende.
Svangerskapsomsorgen bør informere den gravide at både arbeidsgiver og -taker har rettigheter og plikter. Arbeidstilsynet sitt «Veiledning om arbeidstakere som er gravide, nylig har født eller ammer -risikovurdering og iverksetting av tiltak» (Arbeidstilsynet, 2007) gir grunnlag og nyttig informasjon ved vurdering av risiko og skade (Sosial- og helsedirektoratet, 2005).
Risikoen for fosterskade er gjennom hele graviditeten og derfor må man informere tidligst mulig arbeidsgiveren i tanke på eventuelle tilrettelegginger, omplasseringer eller svangerskapspenger. Det er pålagt i arbeidsmiljøloven at arbeidsgiver legger til rette, men det viser seg at dette er ofte mangelfullt og den gravide blir i stedet for sykemeldt. Unødvendig sykemelding bruker opp sykepengerettigheter og samtidig blir det ikke tatt på alvor arbeidsmiljø, som kan være belastende til alle og ikke bare for den gravide (Sosial- og helsedirektoratet, 2005).
Nav (2017) har utarbeidet informasjon om svangerskapspenger i deres nettside og gir noen eksempler om arbeidet som kan gi rett til svangerskapspenger. Det må være selve arbeid eller forhold på arbeidsplassen som gjør risiko for skade på fosteret og at den gravide ikke kan tilrettelegges eller omplasseres til annet arbeid. Sånne arbeidsplasser kan være arbeid med kjemiske stoffer, fysisk krevende arbeid, stressbelastning eller arbeidsplasser med psykososiale forhold. Man kan få svangerskapspenger, også gradert som sykemelding, fra det tidspunktet man måtte avbryte arbeidet på grunn av risiko for fosterskade fram til tre uker før termindato. Dette er altså til friske gravide kvinner. Om man blir syk under svangerskapet, kan man ha rett til sykepenger ifølge NAV (2017). Jordmor kan altså vurdere risikoen og skrive under skjemaet. Kvinnen leverer selv skjema til arbeidstaker og videre til NAV.
På noen arbeidsteder krever risikovurdering spesiell kompetanse og arbeidsgiveren bør bruke bedriftshelsetjenesten eller en annen kyndig kompetanse.
Arbeidstilsynet har to skjemaer som kan brukes for å kartlegge kvinnens behov for tilrettelegging:
– Tilrettelegging og omplassering på grunn av graviditet (bestillingsnummer 474 B): brukes når kvinnen er arbeidstaker
– Krav om svangerskapspenger til selvstendig næringsdrivende og frilanser (NAV 14-04.10)
Statistisk Sentralbyrå publiserte 2012 (Marshal, Rieck & Telle, 2012) ny statistikk som viste at spesielt førstegangs-gravide blir oftere sykmeldte enn før. Undersøkelser fra 1989 og 1999 viste rundt 60 % av de yrkesaktive har vært sykemeldt under svangerskapet. En del er sykdom, men trolig er en del manglende erfaring av å tilrettelegge, omplassere eller bruke svangerskapspenger til den enkelte gravide. Feil bruk av sykemelding er uheldig der man flytter ansvar og belastning over på gravide og hennes lege (Sosial- og helsedirektoratet, 2005).
Med denne masteroppgaven har jeg ønske å sette mer fokus på kvinnebønder som er en liten gruppe i et farlig yrke. Jordmor eller fastlege har ikke kunnskap om alle farer innen landbruket og det kan være nok vanskelig også til kvinnen selv å kartlegge arbeidssituasjonen. Man jobber hjemme og ofte kan fritid og arbeid være vanskelig å skille. Jeg håper at bruk av svangerskapspenger til friske gravide med risikofylt jobb for foster blir også mer kjent innen kommunehelsetjenesten hos jordmødre.
Landbruket har visjon for null skader og jeg har visjon at ingen foster eller gravid skal ta skade av landbruket.
© Marita Ruohoranta 2017 (fra masteroppgave)
Referanser:
Arbeidstilsynet. (1986). Arbeidsmiljølovens anvendelse på virksomhet i jordbruk og skogbruk som ikke sysselsetter arbeidstaker. Direktoratet for arbeidstilsynet. Hentet fra http://radem.no/dok/publikasjoner/AT-462%20-%202002%20AML%20-%20Jord%20og%20skogbruk.pdf
Arbeidstilsynet. (2007). Veiledning om arbeidstakere som er gravide, nylig har født eller ammer – risikovurdering og iverksetting av tiltak. bestillingsnummer 587. Hentet fra http://www.arbeidstilsynet.no/veiledning.html?tid=78047
Arbeidstilsynet. (2013). Forskrift om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav. Oslo: Direktoratet for arbeidstilsynet. Hentet fra http://www.arbeidstilsynet.no/binfil/download2.php?tid=238100
Arbeids- og sosialdepartementet. (2005). Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven). Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-06-17-62
Kallioniemi, M. (2013). Well-being at work on farms in Finland. Doctoral dissertation. MTT. Hentet fra http://www.mtt.fi/mtttiede/pdf/mtttiede21.pdf
Kallioniemi, M. & Sulin, A. (2010). Skydda ditt ofödda barn -Risker i lantbruksarbetet under graviditeten. Mela, Finland. Hentet fra https://www.mela.fi/sites/default/files/skydda_ofodda.pdf
Landbruksdirektoratet. (2017). Statistikk fra søknader om produksjonstilskudd i jordbruket: Fordeling av søkere. 1.1.2017. Hentet fra http://statistikk.landbruksdirektoratet.no/skf/prodrapp.htm
Marshall, K., Rieck, E, & Telle, K. (2012). Sick leave before, during and after pregnancy. Discussion papers. Statistisk sentralbyrå. Forskningsavdelingen: online. no. 690. Hentet fra http://www.ssb.no/a/publikasjoner/pdf/DP/dp690.pdf
NAV. (2017). Svangerskapspenger. Hentet fra https://www.nav.no/no/Person/Familie/Venter+du+barn/svangerskapspenger
Sosial- og helsedirektoratet. (2005). Retningslinjer for svangerskapsomsorgen. IS-1179. Hentet fra https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/393/nasjonal-faglig-retningslinje-for-svangerskapsomsorgen-fullversjon.pdf
