Hvorfor landbruk og graviditet?

Mitt forrige arbeidssted var jordmorstyrt fødestue, i et av det største jordbruksområder i Nord-Norge, og inkluderte også svangerskapskontroller. Der hadde jeg en veterinær -som i tillegg hadde melkeproduksjon på gården sin – til svangerskapskontroll. Hun ventet sitt tredje barn og hadde med seg et skjema «Krav om svangerskapspenger til selvstendig næringsdrivende og frilanser (NAV 14-04.10)».

Jeg hadde tidligere jobbet med fødende og barselkvinner, og hadde aldri hørt om skjemaet. Svangerskapspenger viste jeg litt om og trodde at det er bare legen som kan skrive dette, som sykemelding. I skjemaet skulle jeg skrive en medisinsk risikovurdering med tanke på både kvinnens yrke som distriktsveterinær for produksjonsdyr, og med melkekyr hjemme. Blant annet sto det: «På bakgrunn av kvinnens beskrivelse av sitt arbeid, skal lege/jordmor så nøyaktig og utfyllende som mulig, beskrive den medisinske risiko kvinnens arbeid medfører for fosteret (felt 5)». Heldigvis kunne hun «diktere» hva jeg skulle skrive. Hun hadde også tidligere veiledet de andre jordmødre og måtte 2015 veilede den fjerde.

Uansett at jeg var der og da melkeprodusent på gård i tillegg å jobbe som jordmor, hadde jeg lite tanker over dette. Da jeg kom hjem, begynte jeg å søke etter mer informasjon. Arbeidstilsynet har laget «Veiledning om arbeidstakere som er gravide, nylig har født eller ammer -risikovurdering og iverksetting av tiltak» (Arbeidstilsynet, 2007). Det var mye tekst, men landbruket var nevnt bare i én setning. Jeg søkte også på finsk, som er morsmålet mitt, og fant Marja Kallioniemi, som har forsket på finske kvinnelig bønder og leverte doktoravhandling om dette 2013 (Kallioniemi, 2013). Sammen med en kollega har hun skrevet et infohefte til gravide innen landbruket og som har blitt delt til helsestasjoner i Finland (Kallioniemi & Sulin, 2010). Hun er det nærmeste jeg har kommet som ekspert i Norden på temaet «landbruk og graviditet».

Arbeidsmiljøloven (Arbeids- og sosialdepartementet, 2005) har blant annet formål for å sikre helsefremmende arbeidssituasjon som gir trygghet og velferd mot fysiske og psykiske skader for enhver tid i samsvar med utvikling i samfunnet. Loven sier også at arbeidsforholdet må legge til rette til den enkelte forutsetninger og livssituasjon. Forskrift om utførelse av arbeid (Arbeidstilsynet, 2013) veileder i kapittel 7 om arbeid med fare for forplantningsskader. Man skal bli kjent med risikoer og påvirkninger og informere om dette og dermed sette i gang verne- og sikkerhetstiltak å unngå skader (f.eks. verneutstyr). Paragraf 7-3 sier at «gravide og ammende arbeidstakere må under ingen omstendighet settes til arbeid når risikovurderingen viser at arbeidet kan medføre risiko for forplantningsskade.»

Gravide og ammende arbeidende skal tilrettelegges eller omplasseres ved risiko for forplantningsskader og dette gjelder også menn og ikke-gravide i fertile alder. Tilrettelegging eller omplassering kan også iverksette nye verne- og sikkerhetstiltak på arbeidsplassen i følge av arbeidsmiljøloven.

Landbruket omfattes bare av de generelle bestemmelsene i arbeidsmiljøloven: paragraf 1-4 sier at «virksomhet i landbruket som ikke nytter annen hjelp enn avløserhjelp skal unntas fra loven.». Når det gjelder konkrete krav til arbeidsmiljøet i landbruket, er det altså forskrift om «arbeidsmiljølovens anvendelse på virksomhet i jordbruk og skogbruk som ikke sysselsetter arbeidstaker». Man mener med virksomhet i land- og skogbruk som driver med husdyr, pelsdyravl og gartneri og som ikke sysselsetter arbeidstaker, drives som familiebruk eller har leid hjelp med avløsertilskudd. (Arbeidstilsynet, 1986).

Jeg har selv vært tidligere melkeprodusent på fulltid og har god kjennskap til arbeid på gården og å bruke maskiner. Jeg er medlem i Facebok-gruppe for «Nettverk for kvinnelig bønder» (5140 medlemmer) og der har det vært en del diskusjoner om å være gravid i landbruket og at det er lite å få informasjon og støtte fra jordmor og/eller fastlege.

Det er frivillig å være medlem i Norsk Landbruksrådgiving, som gir veiledning og råd innen HMS i landbruket, og dermed finns det ikke noe obligatoriske bedriftshelsetjenester for landbruket og derfor når ikke alle uansett alder og kjønn. Det er også blitt kritisert at 40-timers landbrukets HMS kurs nevner ikke graviditet.

Jeg tok våren 2016 Landbrukets HMS med 15 studiepoeng i Universitet Nord i Bodø. Kurset er det første i universitetsnivå i Norge og dermed gir meg mer kompetanse innen tema.

Per 1.1.2017 (Landbruksdirektoratet, 2017) var det 4632 kvinner i alle aldere i landbruket og som mottok produksjonstilskudd: det vil si var aktive innen landbruket med jord og/eller dyr. Dette er 16,7 % (av 27657) av begge kjønn innen landbruket i hele landet. Kvinner som var under 39 år, i fertil alder, var det 1188 kvinner: 4,3 % av begge kjønn i hele landet. I gruppe «kvinner 40-49 år» var det 1492 stykker og dette gjør 5,4 % av alle bønder i begge kjønn i Norge. Noen av disse kvinner er også aktuelt med nytt svangerskap. Mest er det kvinnebønder under 39 år i Rogaland, 162 stykker og 117 stykker i Oppland (Landbruksdirektoratet, 2017).

Informasjon om farer i landbruk for gravide og fostre er ikke bare til kvinnebønder, men også til kvinner som deltar som familiemedlemmer i gårdsarbeid uten noe krav for ytelse fra NAV eller sykeavløsing. Partner, familien og slekten bør vite like mye som den gravide: man unngår eventuelle unødvendige konflikter og det blir mindre stress hos den gravide. Avløserlagene og Norsk Landbruksrådgiving skal også vite om alle farer som kan oppstå på gården og bør samarbeide med kvinnen så tidlig som mulig i begynnelsen av graviditet. Dette gjelder også kvinnelig avløsere, veterinærer og slakteriarbeidere. Kan også nevne at gårder som er åpen til publikum (Inn på tunet) skal sikre gården sin uten at det blir fare for gravide besøkende.

Svangerskapsomsorgen bør informere den gravide at både arbeidsgiver og -taker har rettigheter og plikter. Arbeidstilsynet sitt «Veiledning om arbeidstakere som er gravide, nylig har født eller ammer -risikovurdering og iverksetting av tiltak» (Arbeidstilsynet, 2007) gir grunnlag og nyttig informasjon ved vurdering av risiko og skade (Sosial- og helsedirektoratet, 2005).

Risikoen for fosterskade er gjennom hele graviditeten og derfor må man informere tidligst mulig arbeidsgiveren i tanke på eventuelle tilrettelegginger, omplasseringer eller svangerskapspenger. Det er pålagt i arbeidsmiljøloven at arbeidsgiver legger til rette, men det viser seg at dette er ofte mangelfullt og den gravide blir i stedet for sykemeldt. Unødvendig sykemelding bruker opp sykepengerettigheter og samtidig blir det ikke tatt på alvor arbeidsmiljø, som kan være belastende til alle og ikke bare for den gravide (Sosial- og helsedirektoratet, 2005).

Nav (2017) har utarbeidet informasjon om svangerskapspenger i deres nettside og gir noen eksempler om arbeidet som kan gi rett til svangerskapspenger. Det må være selve arbeid eller forhold på arbeidsplassen som gjør risiko for skade på fosteret og at den gravide ikke kan tilrettelegges eller omplasseres til annet arbeid. Sånne arbeidsplasser kan være arbeid med kjemiske stoffer, fysisk krevende arbeid, stressbelastning eller arbeidsplasser med psykososiale forhold. Man kan få svangerskapspenger, også gradert som sykemelding, fra det tidspunktet man måtte avbryte arbeidet på grunn av risiko for fosterskade fram til tre uker før termindato. Dette er altså til friske gravide kvinner. Om man blir syk under svangerskapet, kan man ha rett til sykepenger ifølge NAV (2017). Jordmor kan altså vurdere risikoen og skrive under skjemaet. Kvinnen leverer selv skjema til arbeidstaker og videre til NAV.

På noen arbeidsteder krever risikovurdering spesiell kompetanse og arbeidsgiveren bør bruke bedriftshelsetjenesten eller en annen kyndig kompetanse.

Arbeidstilsynet har to skjemaer som kan brukes for å kartlegge kvinnens behov for tilrettelegging:

– Tilrettelegging og omplassering på grunn av graviditet (bestillingsnummer 474 B): brukes når kvinnen er arbeidstaker

– Krav om svangerskapspenger til selvstendig næringsdrivende og frilanser (NAV 14-04.10)

Statistisk Sentralbyrå publiserte 2012 (Marshal, Rieck & Telle, 2012) ny statistikk som viste at spesielt førstegangs-gravide blir oftere sykmeldte enn før. Undersøkelser fra 1989 og 1999 viste rundt 60 % av de yrkesaktive har vært sykemeldt under svangerskapet. En del er sykdom, men trolig er en del manglende erfaring av å tilrettelegge, omplassere eller bruke svangerskapspenger til den enkelte gravide. Feil bruk av sykemelding er uheldig der man flytter ansvar og belastning over på gravide og hennes lege (Sosial- og helsedirektoratet, 2005).

Med denne masteroppgaven har jeg ønske å sette mer fokus på kvinnebønder som er en liten gruppe i et farlig yrke. Jordmor eller fastlege har ikke kunnskap om alle farer innen landbruket og det kan være nok vanskelig også til kvinnen selv å kartlegge arbeidssituasjonen. Man jobber hjemme og ofte kan fritid og arbeid være vanskelig å skille. Jeg håper at bruk av svangerskapspenger til friske gravide med risikofylt jobb for foster blir også mer kjent innen kommunehelsetjenesten hos jordmødre.

Landbruket har visjon for null skader og jeg har visjon at ingen foster eller gravid skal ta skade av landbruket.

© Marita Ruohoranta 2017 (fra masteroppgave)

Referanser:

Arbeidstilsynet. (1986). Arbeidsmiljølovens anvendelse på virksomhet i jordbruk og skogbruk som ikke sysselsetter arbeidstaker. Direktoratet for arbeidstilsynet. Hentet fra http://radem.no/dok/publikasjoner/AT-462%20-%202002%20AML%20-%20Jord%20og%20skogbruk.pdf

Arbeidstilsynet. (2007). Veiledning om arbeidstakere som er gravide, nylig har født eller ammer – risikovurdering og iverksetting av tiltak. bestillingsnummer 587. Hentet fra http://www.arbeidstilsynet.no/veiledning.html?tid=78047

Arbeidstilsynet. (2013). Forskrift om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav. Oslo: Direktoratet for arbeidstilsynet. Hentet fra http://www.arbeidstilsynet.no/binfil/download2.php?tid=238100

Arbeids- og sosialdepartementet. (2005). Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven). Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-06-17-62

Kallioniemi, M. (2013). Well-being at work on farms in Finland. Doctoral dissertation. MTT. Hentet fra http://www.mtt.fi/mtttiede/pdf/mtttiede21.pdf

Kallioniemi, M. & Sulin, A. (2010). Skydda ditt ofödda barn -Risker i lantbruksarbetet under graviditeten. Mela, Finland. Hentet fra https://www.mela.fi/sites/default/files/skydda_ofodda.pdf

Landbruksdirektoratet. (2017). Statistikk fra søknader om produksjonstilskudd i jordbruket: Fordeling av søkere. 1.1.2017. Hentet fra http://statistikk.landbruksdirektoratet.no/skf/prodrapp.htm

Marshall, K., Rieck, E, & Telle, K. (2012). Sick leave before, during and after pregnancy. Discussion papers. Statistisk sentralbyrå. Forskningsavdelingen: online. no. 690. Hentet fra http://www.ssb.no/a/publikasjoner/pdf/DP/dp690.pdf

NAV. (2017). Svangerskapspenger. Hentet fra https://www.nav.no/no/Person/Familie/Venter+du+barn/svangerskapspenger

Sosial- og helsedirektoratet. (2005). Retningslinjer for svangerskapsomsorgen. IS-1179. Hentet fra https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/393/nasjonal-faglig-retningslinje-for-svangerskapsomsorgen-fullversjon.pdf

Publisert i Hjem, Landbruk og graviditet | Merket med , , , , ,

Nyfødte bør være hos mor, også hvis mor har covid-19 – Tidsskriftet for legeforening (25.3)

Les hele artikkel HER

Rutinemessig adskillelse mellom covid-19-syk mor og hennes nyfødte barn er derfor et inngripende og ressurskrevende tiltak som etter vårt syn ikke kan forsvares ut ifra det vi per i dag vet om covid-19-infeksjon hos nyfødte.

Overgang av immunglobuliner fra mor til barn via morsmelk er viktig for et nyfødt barns immunforsvar, men dersom mor og barn holdes adskilt, vil etablering av amming forsinkes. Dette kan medføre betydelig risiko for at amming ikke kan etableres.

Publisert i Amming - koronavirus, Fødsel - koronavirus, Hjem, Koronavirus | Merket med , , , , , , , , ,

Mødre med symptomer på luftveisinfeksjon og/eller påvist koronainfeksjon: Amming og smitteforebyggende tiltak. (20.3.)

Les hele artikkel HER

Det er ikke dokumentert smitte fra mor til barn, og det er heller ikke påvist virus i morsmelk.

Friske mødre uten symptomer på luftveisinfeksjon og/eller påvist covid-19-infeksjon skal gis de vanlige rådene om amming/spedbarnsernæring.

Mødre med luftveisinfeksjon og/eller påvist covid-19-infeksjon skal gis de vanlige rådene om amming/spedbarnsernæring, men de skal også gis noen særskilte smitteforebyggende råd, i tillegg til de generelle rådene for befolkningen:

Det bør praktiseres god håndhygiene ved all nærkontakt med barnet. Mor bør alltid vaske hender grundig før amming.

Mor bør unngå å ta på brystene, på samme måte som man ikke skal ta seg til ansiktet, for å unngå å overføre smitte fra hender til brystet (og deretter til barnet). Ved behov kan brystene vaskes med såpe og vann; sprit bør ikke anvendes.

Mor bør unngå situasjoner hvor hun hoster eller nyser rett på barnet, for eksempel ved å holde litt avstand utenom amming. Hvis mor hoster eller nyser mens hun ammer, bør hun hoste/nyse bort fra barnet og i papirlommetørklær som kastes.

Det bør gjennomføres rutinemessig rengjøring/husvask og vask og desinfisering av overflater som mor har vært i kontakt med, inkludert dørhåndtak, mobiltelefoner mm.

På sykehuset (ved luftveisinfeksjon og/eller påvist covid-19-infeksjon):

Frisk nyfødt, lite syk mor: Friske nyfødte isoleres sammen med mor etter fødsel (2), og råd om amming gis i tråd med gjeldende retningslinjer. Mor som ammer skal praktisere anbefalte smitteforebyggende tiltak også under mating av barnet. Munnbind bør brukes ved luftveissymptomer i tråd med råd fra helsepersonell, når mor er nær barnet.

Frisk nyfødt, alvorlig syk mor: Dersom mor med covid-19-infeksjon er alvorlig syk eller har andre komplikasjoner som hindrer henne fra å ha omsorg for sitt barn eller hindrer henne i å amme direkte fra brystet, bør hun oppmuntres og støttes til å pumpe eller håndmelke og gi melken til barnet. Samtidig bør anbefalte smitteforebyggende tiltak praktiseres. Det bør tilstrebes at barnet isoleres sammen med medforelder eller et annet familiemedlem.

Hjemme (ved luftveisinfeksjon og/eller påvist covid-19-infeksjon):

Foreldre bør gis de vanlige rådene om amming og spedbarnsernæring og samtidig gis råd om å følge de generelle smitteforebyggende tiltakene og særskilte smitteforebyggende råd i forbindelse med amming.

Det anbefales ikke å bruke munnbind i hjemmet med mindre det har blitt anbefalt av helsepersonell i helt spesielle situasjoner med særlig sårbare mødre/barn.

Barnet kan fritt få nærhet av andre asymptomatiske personer i husholdningen.

Anbefalingene er utarbeidet av Nasjonal kompetansetjeneste for amming (NKA) og
Helsedirektoratet, i samarbeid med Folkehelseinstituttet (FHI) og Norsk barnelegeforening (NBF).

Rådene er basert på en midlertidig retningslinje fra Verdens helseorganisasjon publisert 13. mars 2020 (1), og oppdaterte råd fra FHI 20. mars 2020. Dokumentet vil bli gjenstand for fortløpende revisjon når kunnskapsgrunnlaget endres.

Det er rapportert om relativt få spedbarn med bekreftet covid-19-infeksjon, og datagrunnlaget er derfor begrenset. De som har vært rapportert, har hatt mildt sykdomsforløp.

Amming beskytter barnet mot sykdom den første tiden etter fødsel og videre gjennom
spedbarnsalder og barndom. Den beskyttende effekten er særlig sterk mot infeksjonssykdommer gjennom direkte overføring av antistoffer og andre infeksjonsbeskyttende faktorer, samt gjennom morsmelkens viktige innvirkning på utvikling og modning av immunsystemet.

De vanlige rådene for amming bør følges, som gitt i Nasjonal faglig retningslinje for
spedbarnsernæring
og Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen.

Ammeveiledning og psykososial støtte bør gis til alle nybakte foreldre, uavhengig av mistenkt eller bekreftet covid-19-smitte hos mødre eller barn.

Folkehelseinstituttets smitteforebyggende tiltak bør følges.

Oppdaterte råd for helsetjenesten om covid-19-infeksjon er gitt av Helsedirektoratet i
Koronavirus – beslutninger og anbefalinger
og Råd om prioritering av helsehjelp i Norge under koronakrisen.


Referanser:

  1. WHO. Clinical management of severe acute respiratory infection (SARI) when COVID-19
    disease is suspected. Interim guidance 13 March 2020.
    https://www.who.int/publications-detail/clinical-management-of-severe-acute-respiratory-
    infection-when-novel-coronavirus-(ncov)-infection-is-suspected
  2. Norsk barnelegeforening. Rutiner for håndtering av barn av fødekvinner med påvist /mulig
    covid-19 infeksjon V-2. https://www.legeforeningen.no/foreningsledd/fagmed/norsk-
    barnelegeforening/veiledere/informasjon-veiledere-og-prosedyrer-for-barn-og-covid-19/
  3. Norsk gynekologisk forening. Råd for håndtering av gravide med påvist/mulig CoVid19-
    infeksjon (koronavirus) https://www.legeforeningen.no/foreningsledd/fagmed/norsk-
    gynekologisk-forening/veiledere/svangerskap-covid19
Publisert i Amming - koronavirus, Hjem, Koronavirus | Merket med , , , , , , , , , ,

Oppdaterte råd for helsepersonell som er gravide – Folkehelseinstittutet (27.3.2020)

Jordmorforbundet – LINK til artikkel

Folkehelseinstituttet har nå oppdatert sine råd for helsepersonell som er gravide etter innspill fra Legeforeningen og Jordmorforbundet der vi ba om en tydeliggjøring av regelverket slik at vi hindrer at gravid helsepersonell eksponeres for smitte av koronaviruset.

Helsedirektoratet og  FHI har gitt tydeligere råd 26.03.20

For helsepersonell som er gravide, bør det i tilrettelegges for at annet helsepersonell tar prøver av og behandler personer med mulig covid-19-sykdom. Dette er et føre-var-prinsipp.

For helsepersonell som er gravide, og som også har svangerskapskomplikasjoner eller kroniske sykdommer som kan være forbundet med økt risiko for alvorlig forløp av covid-19, anbefales omplassering til andre arbeidsoppgaver eller hjemmekontor.

Sykemelding er ikke anbefalt med mindre omplassering eller tilrettelegging for hjemmekontor ikke er mulig.

Jordmorforbundet vil at at føre var prinsipp skal gjelde for gravide

Helsepersonell med pasientkontakt har risiko for eksponering for koronasmitte fra syke personer som oppsøker helsetjenesten. Anbefalt smittevernutstyr skal benyttes av alt helsepersonell ved mottak og behandling av mistenkt eller sikker covid-19-syk pasient.

Folkehelseinstituttets oppdaterte råd for gravide som er helsepersonell finner du her

St. Olavs hospital bestemte 19. mars 2020 seg for følgende vedtak om ansatte gravide:

Gravide kan ha økt risiko for alvorlige forløp av enkelte virusinfeksjoner hvis de blir smittet, vi vet foreløpig ikke om dette gjelder for sykdommen covid – 19. Det er besluttet, ut fra et føre-var prinsipp, at gravide ansatte ikke skal jobbe med pasienter med påvist covid-19. Generelt bør gravide ansatte jobbe med oppgaver som ikke involverer direkte kontakt med pasienter med akutte luftveisinfeksjoner.

Jordmorforbundet mener samme vedtak bør gjøres for alle landets foretak, sier leder i Jordmorforbundet Hanne Charlotte Schjelderup. -Gravide kan ha økt risiko for alvorligere forløp av enkelte virusinfeksjoner hvis de blir smittet, som ved vanlig influensa. Vi vet foreløpig for lite om dette også gjelder for Covid-19. Jordmorforbundet har henstilt til føre var-prinsippet før vi vet mer og ønsker at gravide skal regnes som personer i risikogruppe. Gravide og ammende arbeidstakere skal ikke settes til arbeid som kan medføre risiko for foster eller barn. Vi er fornøyd med at Folkehelseinstuttet har lyttet til oss og presisert sine råd, sier Schjelderup.

Jordmorforbundet viser til en alvorlig sak i den spanske avisa 20 minutos denne uken. I artikkelen kommer det fram at en gravid kvinne med koronavirus i 27. uke måtte gjennomføre et akutt keisersnitt som følge av Covid19 infeksjon med alvorlig forløp. Den gravide kvinnen er en intensivsykepleier.  

Det spanske forbundet for sykepleiere skriver i en pressemelding at de har bedt om at gravide og ammende som jobber innenfor helse holder seg hjemme.

Her kan du lese mer om temaet der Jordmorforbundet har uttalt seg i media:

https://www.dagensmedisin.no/artikler/2020/03/26/direktoratet-snur–anbefaler-at-gravide-helsearbeidere-skjermes/

https://www.dagensmedisin.no/artikler/2020/03/18/vi-ma-beskytte-de-gravide-fra-koronaviruset/

https://www.nrk.no/nordland/kine-fra-mosjoen-i-nordland-skal-fode-nar-korona-pandemien-kan-na-toppen-i-mai-1.14952324

Publisert i Allment - koronavirus, Gravid - koronavirus, Hjem, Koronavirus | Merket med , , , , , , , ,

Rutiner for håndtering av BARN av fødekvinner med PÅVIST /MULIG covid-19 INFEKSJON V-2 (koronavirus) – Norsk Barnelegeforening 18.3.2020

Barnelegeforening – Rutiner for håndtering av barn av fødekvinner med påvist /mulig covid-19 infeksjon V-2

Generelt: Anbefalingen er utarbeidet av det nyfødtmedisinske fagmiljøet i Norge i tett samarbeid med FHI. Første utgave av veilederen ble publisert 10.03.20, og foreligger nå i revidert versjon (V2) basert på tilgjengelig kunnskap om covid-19 utbruddet per 18.03.20. Dokumentet vil bli gjenstand for fortløpende revisjon når kunnskapsgrunnlaget endres.

NBF v/Astri Lang, Claus Klingenberg (Legeforeningens rådgivende gruppe for covid-19), FHI v/Margrethe Greve-Isdahl og styret i NBF’s Interessegruppe for Nyfødtmedisin

A. Smittestatus nyfødte barn av kvinne med påvist / mistenkt covid-19

Det er lite sannsynlig at covid-19 smitter via placenta (morkake) eller under fødsel. Fødselen kan derfor gå som planlagt, se egne råd fra Norsk Gynekologisk forening. Dråpesmitte mellom covid-19 syk mor (foreldre) og et friskt nyfødt barn etter fødsel må kunne påregnes. Viruset har også vært påvist i avføring. Fekal-oral smitte ved vaginal fødsel kan derfor ikke utelukkes, men er mindre sannsynlig.

• Barn som har oppholdt seg sammen med covid-19 syke foreldre etter fødsel ansees som smitteførende, uavhengig av om barnet har symptomer på sykdom eller ikke.

• Risikoen for covid-19 smitte hos barn som ikke har vært sammen med foreldre etter fødsel ansees som svært liten.

B. Akutte tiltak i forbindelse med fødsel

Der det er mulig vil det være hensiktsmessig med resuscitering (gjenoppliving) og tilsyn av det nyfødte barnet utenfor fødestuen, i egnede fasciliteter. Der dette ikke er mulig vil barnelege/annet personell som er tilstede måtte være kledd i fullt smittevernsutstyr. Ved flytting av barn fra mor til resusciteringsbord bør personen som håndterer barnet (jordmor/barnepleier) ikke ha hatt kontakt med mor eller medforelder, og være kledd i smittevernsutstyr. Denne personen tar ikke del i videre behandling av barnet før smittevernsutstyr er fjernet ihht prosedyre (eller skiftet til rent smittevernsutstyr) for å forhindre smitte. Der det er å forvente at barnet vil trenge tilsyn rett etter fødsel skal dette gjøres uten forutgående kontakt med mor/medforelder, inntil barnelege eller annet personell har besluttet at barnet ikke skal legges inn ved NFI (nyfødtintensiv).

C. Tiltak omkring frisk / symptomfri nyfødt på føde / barsel

En nyfødt med covid-19 syk mor/foreldre vil utsettes for dråpesmitte etter fødsel og kan utvikle sykdom. Informasjon fra andre land tilsier at covid-19 ikke gir alvorlig sykdom hos nyfødte. Å rutinemessig skille friske nyfødte fra deres foreldre i flere uker etter fødsel vil innvirke negativt på tilknytningen mellom foreldre og barn samt ha konsekvenser for amming. I tråd med anbefalinger fra UK 1 og WHO2, og i samråd med FHI anser vi (forfatterne) at det per i dag ikke foreligger tilstrekkelig grunnlag til rutinemessig å skille covid-19 syk mor og frisk nyfødt etter fødsel. Smittebegrensende tiltak bør imidlertid iverksettes for å redusere risikoen for smitte til barnet. Innleggelse av symptomfrie nyfødte på nyfødtavdeling anbefales ikke.

Asymptomatisk (uten symptomer) nyfødt, lite syk mor: Nyfødte uten symptomer isoleres sammen med mor. Foreldre anbefales å bruke munnbind, hvis tilgjengelig, og god håndhygiene (ev. hansker) ved nærkontakt med barnet. Mor kan amme, men skal vaske hender og bør vaske brystet før amming for å minske smitte (bruke såpe og vann, ikke spritbasert vask).

Asymptomatisk nyfødt, alvorlig syk mor: Dersom mor er alvorlig syk av covid-19 infeksjon bør man tilstrebe at barnet isoleres sammen med den andre forelderen eller familiemedlem. Alle familiemedlemmer som har bodd med mor ansees som potensielt smitteførende (nærkontakt) og ansatte skal forholde seg deretter. Familiemedlemmer som har symptomer anbefales å benytte munnbind ved nærkontakt med barnet. God håndhygiene er alltid viktig.

Oppfølging av asymptomatisk nyfødt på sykehus: Enkelte barn født av covid-19 syke mødre i Kina har i henhold til kasuistikker utviklet symptomer etter fødsel. Disse barna har ved testing vært covid19 negative.

Undersøkelse av barnelege gjøres i henhold til vanlige rutiner. Ytterligere kontroller inkl. blodprøver på klinisk indikasjon. Før utskrivelse fra sykehuset bør man sikre at amming/annen ernæring av barnet er godt etablert da hjemmebesøk av helsesykepleier til covid-19 positive husholdninger normalt ikke vil gjennomføres under den nåværende korona-utbruddet.6 Før hjemreise gis god informasjon om symptomer og mulighet for re-kontakt ved bekymring.

Oppfølging av nyfødt etter hjemreise: Familier med covid-19 smitte tilbys mulighet for telefonisk rekontakt med fødesykehuset de første 3 ukene etter hjemreise. Dersom barnet etter hjemreise trenger tilsyn av barnelege følges sykehusets øvrige rutiner mhp oppmøtested slik at risiko for smittespredning innenfor sykehuset begrenses. Man skal ha lav terskel for å ta virusprøver av nyfødte som har symptomer, men prøvetagning av asymptomatiske barn anbefales ikke. Ved reinnleggelse av nyfødte med covid-19 smitte i hjemmet skal barnet (uavhengig av symptombilde) oppfattes som potensielt smitteførende og legges på eget rom.

Vedrørende oppfølging ved helsestasjon etter hjemreise fra barsel eller nyfødtintensiv er det viktig at barsel/NFI kontakter helsestasjonen ved utskrivelse, og at foreldre og helsestasjon etablerer telefonisk kontakt for planlegging av vektkontroller og annen oppfølging. HDir anbefaler i forbindelse med koronautbruddet at hjemmebesøk av helsesykepleier i størst mulig grad unngås og erstattes av konsultasjon på helsestasjon.6 Telefon- og videokonsultasjoner vil være mest hensiktsmessig så lenge dette er medisinsk forsvarlig.

D. Smitteforebyggende tiltak omkring innlagte nyfødte

Nyfødte barn av covid-19 syke mødre med behov for innleggelse NFI skilles i tre grupper:

• Barn som har vært sammen med covid-19 syk mor/forelder etter fødsel: Oppfattes som potensielt smitteførende. Barnet holdes atskilt fra andre pasienter på nyfødt. Ved behov for respirasjonsstøtte med CPAP/nHFT foreligger det risiko for aerosoldannelse, og det anbefales da fortrinnsvis isolasjon på eget rom med sluse/forgang (med mindre luftsmitteisolat er tilgjengelig).7 Risikoen for dråpe/aerosolsmitte oppfattes som minimal hos nyfødte som behandles i lukket kuvøse.

• Barn født ved vaginal fødsel, innlagt nyfødt intensiv umiddelbart etter fødsel: Teoretisk risiko for viruskontaminasjon fra mor – gode kontaktsmitterutiner anbefales. Risikoen for dråpe/aerosolsmitte oppfattes som minimal hos nyfødte som behandles med respirasjonsstøtte i lukket kuvøse.

• Barn født ved keisersnitt, innlagt nyfødt intensiv umiddelbart etter fødsel: Ansees som smittefrie og behandles innenfor ordinære pasientarealer.

E. Rutiner for samvær mellom covid-19 syke foreldre og barn innlagt på NFI

Det foreligger ingen informasjon om hvorvidt premature barn kan utvikle alvorlig lungesykdom ved covid-19 infeksjon. Imidlertid er det som ved andre virale luftveissykdommer grunn til å anta at premature og andre syke nyfødte med behov for respirasjonsstøtte eller intensivbehandling kan være særlig sårbare.

For å sikre syke nyfødte god beskyttelse mot postnatal smitte gis covid-19 syke personer ikke adgang på nyfødt intensivavdelinger. Dette innebærer at nyfødte som er innlagt på avdelingen vil måtte holdes atskilt fra covid-19 syk mor/foreldre i ca. 2-3 uker, eller til foreldre ikke lenger oppfattes som smitteførende.

Hos nyfødte som trenger oppfølging for mindre alvorlige tilstander eller som nærmer seg utskrivelse kan man vurdere muligheten for å la barnet bo med syk forelder på isolat utenfor avdelingen. Barnet vil utsettes for smitte ved kontakt med forelder og helsepersonell som tilser barnet må benytte adekvat smittevernutstyr.

F. Morsmelk fra mødre med covid-19 infeksjon?

Det finnes ingen holdepunkter for at det nye koronaviruset smitter via morsmelk. Mødre som er isolert sammen med frisk nyfødt kan amme (NB råd om god håndhygiene og vask av brystet med såpe og vann før amming). Syke nyfødte (inklusive premature) kan ernæres med morsmelk fra brystpumpe i henhold til avdelingens øvrige rutiner. God hygiene ved håndtering av melkeflasker og pumpeutstyr er viktig, (se CDC anbefalinger2). Kompetansesenter for amming/bankmelk kommer med rutiner for bruk av bankmelk.

G. Medforelder og søsken i samme husstand:

Dersom mor er bekreftet covid-19 positiv vil familiemedlemmer i samme husstand være omfattet av karantenebestemmelser. Hverken covid-19 positiv mor, medforelder eller andre husstandsmedlemmer vil kunne besøke barn på nyfødtintensiv.

Alle retningslinjene knyttet til kontakt mellom foreldre og barn kan skjønnsmessig fravikes ved livstruende sykdom hos enten mor eller barn eller der andre særlige forhold foreligger. Gode smitteforebyggende tiltak må da iverksettes.

Aktuelle referanser:

1. Coronavirus (COVID-19) infection and pregnancy. Royal College of Obstetricians and Gynaecologists. https://www.rcog.org.uk/coronavirus-pregnancy

  1. WHO. Clinical management of severe acute respiratory infection (SARI) when COVID-19 disease is suspected. Interim guidance 13 March 2020. https://apps.who.int/iris/handle/10665/331446?show=full
  2. CDC. Pregnancy & Breastfeeding. Information about Coronavirus Disease 2019. https://www.cdc.gov/coronavirus/2019-ncov/prepare/pregnancy-breastfeeding.html
  3. British Association of Perinatal Medicine. Working in neonatal settings. https://www.rcpch.ac.uk/resources/covid-19-guidance-paediatric-services#working-inneonatal-settings
  4. CDC. Interim Considerations for Infection Prevention and Control of Coronavirus Disease 2019 (COVID-19) in Inpatient Obstetric Healthcare Settings. https://www.cdc.gov/coronavirus/2019-ncov/hcp/inpatient-obstetric-healthcareguidance.html
  5. Koronavirus – beslutninger og anbefalinger. Hdir https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/koronavirus/behandling-utstyr-oglegemidler#tilgjengelig-svangerskapsomsorg-og-helsestasjons-og-skolehelsetjenestetilbudunder-korona-utbrudd
Publisert i Amming - koronavirus, Fødsel - koronavirus, Hjem, Koronavirus | Merket med , , , , , , , ,