Hvorfor landbruk og graviditet?

Mitt forrige arbeidssted var jordmorstyrt fødestue, i et av det største jordbruksområder i Nord-Norge, og inkluderte også svangerskapskontroller. Der hadde jeg en veterinær -som i tillegg hadde melkeproduksjon på gården sin – til svangerskapskontroll. Hun ventet sitt tredje barn og hadde med seg et skjema «Krav om svangerskapspenger til selvstendig næringsdrivende og frilanser (NAV 14-04.10)».

Jeg hadde tidligere jobbet med fødende og barselkvinner, og hadde aldri hørt om skjemaet. Svangerskapspenger viste jeg litt om og trodde at det er bare legen som kan skrive dette, som sykemelding. I skjemaet skulle jeg skrive en medisinsk risikovurdering med tanke på både kvinnens yrke som distriktsveterinær for produksjonsdyr, og med melkekyr hjemme. Blant annet sto det: «På bakgrunn av kvinnens beskrivelse av sitt arbeid, skal lege/jordmor så nøyaktig og utfyllende som mulig, beskrive den medisinske risiko kvinnens arbeid medfører for fosteret (felt 5)». Heldigvis kunne hun «diktere» hva jeg skulle skrive. Hun hadde også tidligere veiledet de andre jordmødre og måtte 2015 veilede den fjerde.

Uansett at jeg var der og da melkeprodusent på gård i tillegg å jobbe som jordmor, hadde jeg lite tanker over dette. Da jeg kom hjem, begynte jeg å søke etter mer informasjon. Arbeidstilsynet har laget «Veiledning om arbeidstakere som er gravide, nylig har født eller ammer -risikovurdering og iverksetting av tiltak» (Arbeidstilsynet, 2007). Det var mye tekst, men landbruket var nevnt bare i én setning. Jeg søkte også på finsk, som er morsmålet mitt, og fant Marja Kallioniemi, som har forsket på finske kvinnelig bønder og leverte doktoravhandling om dette 2013 (Kallioniemi, 2013). Sammen med en kollega har hun skrevet et infohefte til gravide innen landbruket og som har blitt delt til helsestasjoner i Finland (Kallioniemi & Sulin, 2010). Hun er det nærmeste jeg har kommet som ekspert i Norden på temaet «landbruk og graviditet».

Arbeidsmiljøloven (Arbeids- og sosialdepartementet, 2005) har blant annet formål for å sikre helsefremmende arbeidssituasjon som gir trygghet og velferd mot fysiske og psykiske skader for enhver tid i samsvar med utvikling i samfunnet. Loven sier også at arbeidsforholdet må legge til rette til den enkelte forutsetninger og livssituasjon. Forskrift om utførelse av arbeid (Arbeidstilsynet, 2013) veileder i kapittel 7 om arbeid med fare for forplantningsskader. Man skal bli kjent med risikoer og påvirkninger og informere om dette og dermed sette i gang verne- og sikkerhetstiltak å unngå skader (f.eks. verneutstyr). Paragraf 7-3 sier at «gravide og ammende arbeidstakere må under ingen omstendighet settes til arbeid når risikovurderingen viser at arbeidet kan medføre risiko for forplantningsskade.»

Gravide og ammende arbeidende skal tilrettelegges eller omplasseres ved risiko for forplantningsskader og dette gjelder også menn og ikke-gravide i fertile alder. Tilrettelegging eller omplassering kan også iverksette nye verne- og sikkerhetstiltak på arbeidsplassen i følge av arbeidsmiljøloven.

Landbruket omfattes bare av de generelle bestemmelsene i arbeidsmiljøloven: paragraf 1-4 sier at «virksomhet i landbruket som ikke nytter annen hjelp enn avløserhjelp skal unntas fra loven.». Når det gjelder konkrete krav til arbeidsmiljøet i landbruket, er det altså forskrift om «arbeidsmiljølovens anvendelse på virksomhet i jordbruk og skogbruk som ikke sysselsetter arbeidstaker». Man mener med virksomhet i land- og skogbruk som driver med husdyr, pelsdyravl og gartneri og som ikke sysselsetter arbeidstaker, drives som familiebruk eller har leid hjelp med avløsertilskudd. (Arbeidstilsynet, 1986).

Jeg har selv vært tidligere melkeprodusent på fulltid og har god kjennskap til arbeid på gården og å bruke maskiner. Jeg er medlem i Facebok-gruppe for «Nettverk for kvinnelig bønder» (5140 medlemmer) og der har det vært en del diskusjoner om å være gravid i landbruket og at det er lite å få informasjon og støtte fra jordmor og/eller fastlege.

Det er frivillig å være medlem i Norsk Landbruksrådgiving, som gir veiledning og råd innen HMS i landbruket, og dermed finns det ikke noe obligatoriske bedriftshelsetjenester for landbruket og derfor når ikke alle uansett alder og kjønn. Det er også blitt kritisert at 40-timers landbrukets HMS kurs nevner ikke graviditet.

Jeg tok våren 2016 Landbrukets HMS med 15 studiepoeng i Universitet Nord i Bodø. Kurset er det første i universitetsnivå i Norge og dermed gir meg mer kompetanse innen tema.

Per 1.1.2017 (Landbruksdirektoratet, 2017) var det 4632 kvinner i alle aldere i landbruket og som mottok produksjonstilskudd: det vil si var aktive innen landbruket med jord og/eller dyr. Dette er 16,7 % (av 27657) av begge kjønn innen landbruket i hele landet. Kvinner som var under 39 år, i fertil alder, var det 1188 kvinner: 4,3 % av begge kjønn i hele landet. I gruppe «kvinner 40-49 år» var det 1492 stykker og dette gjør 5,4 % av alle bønder i begge kjønn i Norge. Noen av disse kvinner er også aktuelt med nytt svangerskap. Mest er det kvinnebønder under 39 år i Rogaland, 162 stykker og 117 stykker i Oppland (Landbruksdirektoratet, 2017).

Informasjon om farer i landbruk for gravide og fostre er ikke bare til kvinnebønder, men også til kvinner som deltar som familiemedlemmer i gårdsarbeid uten noe krav for ytelse fra NAV eller sykeavløsing. Partner, familien og slekten bør vite like mye som den gravide: man unngår eventuelle unødvendige konflikter og det blir mindre stress hos den gravide. Avløserlagene og Norsk Landbruksrådgiving skal også vite om alle farer som kan oppstå på gården og bør samarbeide med kvinnen så tidlig som mulig i begynnelsen av graviditet. Dette gjelder også kvinnelig avløsere, veterinærer og slakteriarbeidere. Kan også nevne at gårder som er åpen til publikum (Inn på tunet) skal sikre gården sin uten at det blir fare for gravide besøkende.

Svangerskapsomsorgen bør informere den gravide at både arbeidsgiver og -taker har rettigheter og plikter. Arbeidstilsynet sitt «Veiledning om arbeidstakere som er gravide, nylig har født eller ammer -risikovurdering og iverksetting av tiltak» (Arbeidstilsynet, 2007) gir grunnlag og nyttig informasjon ved vurdering av risiko og skade (Sosial- og helsedirektoratet, 2005).

Risikoen for fosterskade er gjennom hele graviditeten og derfor må man informere tidligst mulig arbeidsgiveren i tanke på eventuelle tilrettelegginger, omplasseringer eller svangerskapspenger. Det er pålagt i arbeidsmiljøloven at arbeidsgiver legger til rette, men det viser seg at dette er ofte mangelfullt og den gravide blir i stedet for sykemeldt. Unødvendig sykemelding bruker opp sykepengerettigheter og samtidig blir det ikke tatt på alvor arbeidsmiljø, som kan være belastende til alle og ikke bare for den gravide (Sosial- og helsedirektoratet, 2005).

Nav (2017) har utarbeidet informasjon om svangerskapspenger i deres nettside og gir noen eksempler om arbeidet som kan gi rett til svangerskapspenger. Det må være selve arbeid eller forhold på arbeidsplassen som gjør risiko for skade på fosteret og at den gravide ikke kan tilrettelegges eller omplasseres til annet arbeid. Sånne arbeidsplasser kan være arbeid med kjemiske stoffer, fysisk krevende arbeid, stressbelastning eller arbeidsplasser med psykososiale forhold. Man kan få svangerskapspenger, også gradert som sykemelding, fra det tidspunktet man måtte avbryte arbeidet på grunn av risiko for fosterskade fram til tre uker før termindato. Dette er altså til friske gravide kvinner. Om man blir syk under svangerskapet, kan man ha rett til sykepenger ifølge NAV (2017). Jordmor kan altså vurdere risikoen og skrive under skjemaet. Kvinnen leverer selv skjema til arbeidstaker og videre til NAV.

På noen arbeidsteder krever risikovurdering spesiell kompetanse og arbeidsgiveren bør bruke bedriftshelsetjenesten eller en annen kyndig kompetanse.

Arbeidstilsynet har to skjemaer som kan brukes for å kartlegge kvinnens behov for tilrettelegging:

– Tilrettelegging og omplassering på grunn av graviditet (bestillingsnummer 474 B): brukes når kvinnen er arbeidstaker

– Krav om svangerskapspenger til selvstendig næringsdrivende og frilanser (NAV 14-04.10)

Statistisk Sentralbyrå publiserte 2012 (Marshal, Rieck & Telle, 2012) ny statistikk som viste at spesielt førstegangs-gravide blir oftere sykmeldte enn før. Undersøkelser fra 1989 og 1999 viste rundt 60 % av de yrkesaktive har vært sykemeldt under svangerskapet. En del er sykdom, men trolig er en del manglende erfaring av å tilrettelegge, omplassere eller bruke svangerskapspenger til den enkelte gravide. Feil bruk av sykemelding er uheldig der man flytter ansvar og belastning over på gravide og hennes lege (Sosial- og helsedirektoratet, 2005).

Med denne masteroppgaven har jeg ønske å sette mer fokus på kvinnebønder som er en liten gruppe i et farlig yrke. Jordmor eller fastlege har ikke kunnskap om alle farer innen landbruket og det kan være nok vanskelig også til kvinnen selv å kartlegge arbeidssituasjonen. Man jobber hjemme og ofte kan fritid og arbeid være vanskelig å skille. Jeg håper at bruk av svangerskapspenger til friske gravide med risikofylt jobb for foster blir også mer kjent innen kommunehelsetjenesten hos jordmødre.

Landbruket har visjon for null skader og jeg har visjon at ingen foster eller gravid skal ta skade av landbruket.

© Marita Ruohoranta 2017 (fra masteroppgave)

Referanser:

Arbeidstilsynet. (1986). Arbeidsmiljølovens anvendelse på virksomhet i jordbruk og skogbruk som ikke sysselsetter arbeidstaker. Direktoratet for arbeidstilsynet. Hentet fra http://radem.no/dok/publikasjoner/AT-462%20-%202002%20AML%20-%20Jord%20og%20skogbruk.pdf

Arbeidstilsynet. (2007). Veiledning om arbeidstakere som er gravide, nylig har født eller ammer – risikovurdering og iverksetting av tiltak. bestillingsnummer 587. Hentet fra http://www.arbeidstilsynet.no/veiledning.html?tid=78047

Arbeidstilsynet. (2013). Forskrift om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav. Oslo: Direktoratet for arbeidstilsynet. Hentet fra http://www.arbeidstilsynet.no/binfil/download2.php?tid=238100

Arbeids- og sosialdepartementet. (2005). Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven). Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-06-17-62

Kallioniemi, M. (2013). Well-being at work on farms in Finland. Doctoral dissertation. MTT. Hentet fra http://www.mtt.fi/mtttiede/pdf/mtttiede21.pdf

Kallioniemi, M. & Sulin, A. (2010). Skydda ditt ofödda barn -Risker i lantbruksarbetet under graviditeten. Mela, Finland. Hentet fra https://www.mela.fi/sites/default/files/skydda_ofodda.pdf

Landbruksdirektoratet. (2017). Statistikk fra søknader om produksjonstilskudd i jordbruket: Fordeling av søkere. 1.1.2017. Hentet fra http://statistikk.landbruksdirektoratet.no/skf/prodrapp.htm

Marshall, K., Rieck, E, & Telle, K. (2012). Sick leave before, during and after pregnancy. Discussion papers. Statistisk sentralbyrå. Forskningsavdelingen: online. no. 690. Hentet fra http://www.ssb.no/a/publikasjoner/pdf/DP/dp690.pdf

NAV. (2017). Svangerskapspenger. Hentet fra https://www.nav.no/no/Person/Familie/Venter+du+barn/svangerskapspenger

Sosial- og helsedirektoratet. (2005). Retningslinjer for svangerskapsomsorgen. IS-1179. Hentet fra https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/393/nasjonal-faglig-retningslinje-for-svangerskapsomsorgen-fullversjon.pdf

Publisert i Hjem, Landbruk og graviditet | Merket med , , , , ,

Nyfødte bør være hos mor, også hvis mor har covid-19 – Tidsskriftet for legeforening (26.3.2020, sjekket 12.4.)

Les hele artikkel HER

Rutinemessig adskillelse mellom covid-19-syk mor og hennes nyfødte barn er derfor et inngripende og ressurskrevende tiltak som etter vårt syn ikke kan forsvares ut ifra det vi per i dag vet om covid-19-infeksjon hos nyfødte.

Overgang av immunglobuliner fra mor til barn via morsmelk er viktig for et nyfødt barns immunforsvar, men dersom mor og barn holdes adskilt, vil etablering av amming forsinkes. Dette kan medføre betydelig risiko for at amming ikke kan etableres.

Publisert i Amming - koronavirus, Fødsel - koronavirus, Hjem, Koronavirus | Merket med , , , , , , , , ,

Oppdaterte råd for helsepersonell som er gravide – Folkehelseinstittutet (27.3.2020, sjekket 12.4.)

Jordmorforbundet – LINK til artikkel

Folkehelseinstituttet har nå oppdatert sine råd for helsepersonell som er gravide etter innspill fra Legeforeningen og Jordmorforbundet der vi ba om en tydeliggjøring av regelverket slik at vi hindrer at gravid helsepersonell eksponeres for smitte av koronaviruset.

Helsedirektoratet og  FHI har gitt tydeligere råd 26.03.20

For helsepersonell som er gravide, bør det i tilrettelegges for at annet helsepersonell tar prøver av og behandler personer med mulig covid-19-sykdom. Dette er et føre-var-prinsipp.

For helsepersonell som er gravide, og som også har svangerskapskomplikasjoner eller kroniske sykdommer som kan være forbundet med økt risiko for alvorlig forløp av covid-19, anbefales omplassering til andre arbeidsoppgaver eller hjemmekontor.

Sykemelding er ikke anbefalt med mindre omplassering eller tilrettelegging for hjemmekontor ikke er mulig.

Jordmorforbundet vil at at føre var prinsipp skal gjelde for gravide

Helsepersonell med pasientkontakt har risiko for eksponering for koronasmitte fra syke personer som oppsøker helsetjenesten. Anbefalt smittevernutstyr skal benyttes av alt helsepersonell ved mottak og behandling av mistenkt eller sikker covid-19-syk pasient.

Folkehelseinstituttets oppdaterte råd for gravide som er helsepersonell finner du her (20.3.2020)

St. Olavs hospital bestemte 19. mars 2020 seg for følgende vedtak om ansatte gravide:

Gravide kan ha økt risiko for alvorlige forløp av enkelte virusinfeksjoner hvis de blir smittet, vi vet foreløpig ikke om dette gjelder for sykdommen covid – 19. Det er besluttet, ut fra et føre-var prinsipp, at gravide ansatte ikke skal jobbe med pasienter med påvist covid-19. Generelt bør gravide ansatte jobbe med oppgaver som ikke involverer direkte kontakt med pasienter med akutte luftveisinfeksjoner.

Jordmorforbundet mener samme vedtak bør gjøres for alle landets foretak, sier leder i Jordmorforbundet Hanne Charlotte Schjelderup. -Gravide kan ha økt risiko for alvorligere forløp av enkelte virusinfeksjoner hvis de blir smittet, som ved vanlig influensa. Vi vet foreløpig for lite om dette også gjelder for Covid-19. Jordmorforbundet har henstilt til føre var-prinsippet før vi vet mer og ønsker at gravide skal regnes som personer i risikogruppe. Gravide og ammende arbeidstakere skal ikke settes til arbeid som kan medføre risiko for foster eller barn. Vi er fornøyd med at Folkehelseinstuttet har lyttet til oss og presisert sine råd, sier Schjelderup.

Jordmorforbundet viser til en alvorlig sak i den spanske avisa 20 minutos denne uken. I artikkelen kommer det fram at en gravid kvinne med koronavirus i 27. uke måtte gjennomføre et akutt keisersnitt som følge av Covid19 infeksjon med alvorlig forløp. Den gravide kvinnen er en intensivsykepleier.  

Det spanske forbundet for sykepleiere skriver i en pressemelding at de har bedt om at gravide og ammende som jobber innenfor helse holder seg hjemme.

Her kan du lese mer om temaet der Jordmorforbundet har uttalt seg i media:

https://www.dagensmedisin.no/artikler/2020/03/26/direktoratet-snur–anbefaler-at-gravide-helsearbeidere-skjermes/

https://www.dagensmedisin.no/artikler/2020/03/18/vi-ma-beskytte-de-gravide-fra-koronaviruset/

https://www.nrk.no/nordland/kine-fra-mosjoen-i-nordland-skal-fode-nar-korona-pandemien-kan-na-toppen-i-mai-1.14952324

Publisert i Allment - koronavirus, Gravid - koronavirus, Hjem, Koronavirus | Merket med , , , , , , , ,

Barnelegeforening – Informasjon, veiledere og prosedyrer for barn og Covid-19 (30.3.2020, sjekket 12.4.)

Obs! Det kan være lokale endringer!

Rutiner for håndtering av barn av fødekvinner med påvist /mulig covid-19 infeksjon V-3.1 (27.3.2020)

Barn av foreldre med påvist/mulig covid-19-sykdom – mottak og håndtering av barn ved fødsel (flytskjema) (30.3.2020)

Barn av foreldre med påvist/mulig covid-19-sykdom: håndtering av barn på føde/barsel etter fødsel (flytskjema) (30.3.2020)

Mødre med symptomer på luftveisinfeksjon og/eller påvist Covid-19-infekjson: amming og smitteforebyggende tiltak (20.3.2020)

Les mer her:

Barnelegeforening – Informasjon, veiledere og prosedyrer for barn og Covid-19

Helsenorge – Råd om korona til foreldre, barn og unge (7.4.2020)

Helsenorge – Råd om korona til gravide og ammende (30.302020)

Publisert i Amming - koronavirus, Fødsel - koronavirus, Hjem, Koronavirus | Merket med , , , , , , , ,

Gynekologforening – Koronavirus ved svangerskap og fødsel (24.3.2020, sjekket 12.4.)

Gynekologforening LES MER HER

Viruset smitter først og fremst ved dråpe- og kontaktsmitte. Det er ikke sikre holdepunkter for smitte, gjennom morkake, men data er foreløpig begrenset.  I en artikkel som oppsummerer funn fra 38 gravide med covid-19, ble det ikke påvist virus i fostervann, navlestrengsblod eller svelgeprøve av nyfødte ved fødsel. Det ble heller ikke funnet koronavirus i brystmelk (4, 5, 6).
 
Virus i koronafamilien er funnet på overflater i opptil 9 dager etter deponering og i studier av SARS-CoV-2-viruset er det sett overlevelse på overflater fra 4-72 timer avhengig av materiale (7, 8).

Dråpesmitte

  • Det er påvist virus i alle typer av nese- og halssekret og i spytt

Kontaktsmitte

  • Avføring: Viruset er funnet i avføring hos 50 % av de smittede (testing av avføring til smittede menn)(9)
  • Urin: Få har påvisbart virus i urin
  • Blod: Det mangler sikre data på virus i blod foreløpig. I noen rapporter er det funnet virus i blod hos 8-15 % (10, 11). De få syke som er rapportert med virus i blod ser ut til å ha meget lav virusmengde i blod og kun kortvarig. Risikoen for blodsmitte til barnet er sannsynligvis svært liten. (Derfor teste man ikke heller fra blod, men nese/hals)
  • Vaginalsekret: Det er lite trolig at virus kan smitte i vagina, men her mangler foreløpig data
  • Brystmelk: Det er så langt ikke funnet virus i melk (5)
     

Oppsummert bør alt materiale fra SARS-CoV-2 smittede gravide og fødende pga. usikkerhet, håndteres som kontaminert.

Gravide og SARS-CoV-2-smitte

Generelt kan gravide som er smittet av enkelte virus (f.eks. influensa) ha økt risiko for mer alvorlig forløp. Alvorlig sykdom er imidlertid beskrevet hos noen få gravide, men det mangler data på forekomst av flere ulike sykdommer eller lidelser samtidig hos samme person (5, 6).

Det er stilt spørsmål hvorvidt infeksjon tidlig i graviditeten øker risiko for spontanabort eller misdannelser hos foster. Det er foreløpig ikke holdepunkter for at dette gjelder SARS-CoV-2 infiserte gravide.

Gjennomgang av sykehistoriene til gravide med covid-19 indikerer mulig økt risiko for tidlig vannavgang, tidlig fødsel og tegn på stress hos foster ved infeksjon i tredje trimester (5, 16, 17). Rapporterte data har vist komplikasjoner hos enkelte nyfødte til covid-19-syke kvinner, sannsynligvis utløst av å bli født tidlig. Ingen av de nyfødte hadde SARS-CoV-2-positive prøver eller Apgar score ≤7 etter 5 minutter (6, 18).

Diagnostikk

Smittetid er opptil 14 dager (i gjennomsnitt 5 dager), men virus kan overføres fra bærere uten symptomet (derfor avstand!) (1, 19). I en rapport som inkluderte 32 gravide med covid-19 var 7 (22 %) uten symptomer og 2 (6 %) ble innlagt intensivavdeling (5). I en kinesisk rapport fikk 10 av 13 koronavirusinfiserte gravide feber, de fleste ledsaget av tørrhoste. Kun 3 opplevde tungpusthet (4). Generelt sett er det beskrevet at covid-19 kan ha en mild start med evt. forverring og tidvis rask utvikling av pustesvikt etter ca. en uke (19, 20).
 

  • Feber (43 % ved innleggelse, 89 % under forløpet (21))
  • Hoste (68 %)
  • tung puste
     
  • Slapphet
  • Sår hals
  • Hodepine, muskel-og leddsmerter
  • Diare (3,8 %)

Håndtering

Gravide med mistanke om eller påvist SARS-CoV-2 smitte

Gravide skal følge helsemyndighetenes råd om isolasjon og karantene (24, 25). Gravide med symptomer på mulig koronainfeksjon kontakter primærhelsetjeneste (fastlege, legevakt) og testes etter gjeldende retningslinjer. Ellers friske gravide med milde symptomer holder seg hjemme og isoleres i henhold til FHIs råd.

Gravide med moderat til alvorlige symptomer, henvises til eller kontakter fødeavdelingen direkte.

Gravide som bruker acetylsalisylsyre (Albyl-E), kan fortsette å bruke dette, men det kan diskuteres med anestesi/intensivlege ved alvorlig covid-19-sykdom (26).

Hjemmekarantene (ut fra vanlige FHI-retningslinjer) (25)

  • Utsett svangerskapskontroll, evt. ultralyd til etter karantene på 14 dager hvis mulig
  • Kontakt med fødeavdeling ved lite liv, rier, vannavgang (andre vanlige obstetriske problemstillinger)

Gravide i hjemmeisolasjon (ved sannsynlig/påvist SARS-CoV-2 smitte) (24, 28)

  • Utsett svangerskapskontroll, evt. ultralyd til etter karantene på 14 dager hvis mulig
  • Kontakt med fødeavdeling ved lite liv, rier, vannavgang (eller andre obstetriske problemstillinger)
  • Legevakt, evt. fødeavdeling, bør kontaktes ved forverring av tilstanden
  • For gravide som har hatt symptomer opphører isolasjon 6-8 dager etter symptomfrihet; etter individuell vurdering uført av lege (29). Retesting anbefales ikke, da det på det nåværende tidspunkt ikke foreligger gode nok data
  • For gravide uten symptomer opphører isolasjon 14 dager etter positiv test (29)

LES MER OM DETTE

Innleggelse av gravid med moderat til alvorlig covid-19

Overvåkning av gravide med moderat-til alvorlig covid-19

– Forløsning ved påvist covid-19: vaginal fødsel og keisersnitt

Medikamentell behandling

– Monitorering av gravide og barselkvinner covid-19

– Barsel, mødre med SARS-CoV-2 (42)

Oppfølgning

– Oppfølgning av gravid med covid-19 etter hjemreise

– Oppfølging av nyfødt etter hjemreise (42)

Forebygging

Generelle råd

Råd for å forebygge smitte med SARS-CoV-2 er de samme som for andre luftveisinfeksjoner og som for ikke-gravide.

  • Unngå folkemengder
  • Unngå offentlig transport
  • Unngå kontakt med syke mennesker
  • God håndhygiene
  • Avstå fra unødvendige reiser

Gravide kvinner som arbeider i helsevesenet

Fra 20 mars 2020 anbefaler FHI; «For helsepersonell som er gravide, er det ut fra et føre-var-prinsipp anbefalt at annet helsepersonell tar prøver av og behandler personer med mulig covid-19-sykdom, så langt det er mulig. Tilrettelegging gjøres i samråd med arbeidsgiver.

For helsepersonell som er gravide, og som også har svangerskapskomplikasjoner eller kroniske sykdommer som kan være forbundet med økt risiko for alvorlig forløp av covid-19, anbefales omplassering til andre arbeidsoppgaver eller hjemmekontor vurdert ut fra individuell risiko (28, 44)».
Sykmelding er ikke anbefalt med mindre omplassering eller tilrettelegging ikke er mulig, og svangerskapspenger vurderes da på vanlig måte (45).

Se henvist litteraturliste i artikkelen

Publisert i Amming - koronavirus, Fødsel - koronavirus, Gravid - koronavirus, Hjem, Koronavirus | Merket med , , , , , ,