Lite liv hos barnet?

Hva er normalt for barnet i magen?

De fleste kjenner bevegelser av barnet rundt rutineultralyd ved 19-20 uker. Dette er veldig individuelt og ofte fleregangsfødende kjenner liv tidligere.

Etter hvert vil både type av bevegelse og antallet endre seg og mange barn har sine faste tider i døgnet.

Det som er viktig at du lærer deg å kjenne aktivitetsmønster til barnet ditt hver dag.

Barnet sover vanligvis rundt 30 minutter, men sjelden over 1,5-2 timer.

Ofte bevegelser øker fram til ca 32 uker, men deretter blir det «stabilisering» til det som blir til fødsel. Det begynner å bli trangt og bevegelser kan forandre seg.

Mot slutten av graviditet kan du kjenne at bevegelser blir mindre spark, men mer «åling», men det skal være bevegelser.

Du skal ikke vente til dagen etter eller til neste kontroll hvis du er usikker på om barnet beveger seg eller om det beveger seg mindre enn før. DU kjenner best barnet ditt! Ta kontakt med fødeavdelingen!

Hva gjør jeg om det er mindre liv (1)?

FØR 24 uker i graviditet -> Ved opplevelse av mindre liv i magen over 2 timer tar du kontakt med egen lege (fastlege, evt. legevakt) eller jordmor så snart du kan.

OVER 24 uker: kvinner uten risiko i svangerskapet:

  • Kjenner ikke liv på en kort stund mindre enn 2 timer -> Spis, drikk, legg deg i ro på siden (du kan endre stillinger) og kjenn etter 1-2 timer. -> om bevegelse: bra! Kontakt ved behov med ny bekymring. Om du er usikker -> ring føden
  • Kjenner mindre enn annerledes og har forsøkt å vekke barnet 1-2 timer -> ring til føden -> skal ha time innen 12 timer for sjekk
  • Kjenner ikke liv uansett forsøk å vekke barnet mer en 2 timer ->ring til føden -> skal ha time med det samme

OVER 24 uker: kvinner med risiko i svangerskapet (se liste nedover):

  • Til avdeling om du har kjent mindre liv, ikke har kjent liv eller annerledes mønster mer enn 2 timer -> til avdeling med det samme

Hva gjør man på sykehus angående lite liv (2)? (Variasjoner fra sykehus til sykehus!)

Du bør tas hånd om av jordmor/lege umiddelbart du kommer til avdeling. Det sjekkes: blodtrykk, urin, (temp, puls) går gjennom helsekortet ditt (SF-mål osv.) og finner ut mer info om deg og om du er risikofødende.

FØR 24 uker: Man lytter på hjerteaksjon med Doppler i primærhelsetjenesten (lege/jordmor).

24-28 uker: kvinner uten risiko i svangerskapet: Man lytter på hjerteaksjon med Doppler og CTG, hvis teknisk mulig. Du får en knapp ved CTG-registrering du skal trykke på hvis du kjenner at barnet beveger seg.

  • CTG normal og kjenner liv -> reiser hjem og kontakt ved behov med ny bekymring
  • CTG normal, men kjenner fortsatt mindre/ikke liv -> ultralyd (UL) (størrelse, vekst, fostervann, bevegelser). Evt. ny CTG om 1 time.
  • CTG ikke normal -> ultralyd (UL) og individuell vurdering (etter evt. funn ved UL/CTG)

24-28 uker: kvinner med risiko i svangerskapet:

  • CTG normal og kjenner liv -> reiser hjem og kontakt ved behov med ny bekymring
  • CTG normal, men kjenner fortsatt mindre/ikke liv -> ultralyd (UL) (størrelse, vekst, fostervann, bevegelser). Evt. ny CTG om 1 time.
  • CTG ikke normal -> ultralyd (UL) og individuell vurdering (etter evt. funn ved UL/CTG)

OVER 28 uker: kvinner uten og med risiko i svangerskapet:

  • CTG 20-90 min hos alle og videre vurdering som mellom uker 24-28.

Tilstander som gjør deg risikofødende:

Alder 35 eller eldre, prøverørsgraviditet (IVF), siste 3 uker mange henvendelser på grunn av lite liv, høyt blodtrykk, svangerskapsforgiftning, overtid mer enn 41+0 uker, barnet har blitt målt liten i vekstkontroll, tvillinger/trillinger osv., Intrahepatisk svangerskapskolestase, SLE, antifosfolipidsyndrom, røyking, rus og medikamentbruk, Rh antistoff, trc antistoff, antitrombosebahandling, misdannelser hos barnet og genetiske sykdommer, tidligere dødfødsel osv etter vurdering. (Overvekt, diabetes fra før, svangerskapsdiabetes, tidligere premature fødsler, dårlig vilkår hos foreldre (utdanning, jobb, økonomi), Hb > 13,5 eller manglende fysiologisk hemodilusjon) med flere.

CTG-undersøkelse. Foto: Oslo universitetssykehus 

«Forskning viser at lite liv har sterk sammenheng med veksthemming, sykelighet, for tidlig fødsel og dødfødsler. Halvparten av de dødfødte er veksthemmet. Derfor kan tidlig identifisering av veksthemming og redusert fosteraktivitet redde liv. Forskning har ikke funnet et objektivt mål på hva som er normal fosteraktivitet. Det er kun den gravide som vet hvordan sitt barn rører seg. Derfor er den gravides opplevelse av aktiviteten det beste målet. Mange gravide sammenligner seg med andre gravide. Dette er ikke et godt mål og kan øke bekymringen.» (Fra Kjenn liv)

Referanser og les mer:

Norsk gynekologforening – Lite liv (8.2.2020)

(1) Norsk gynekologforening – Flytskjema 1: Henvendelse «lite liv» (prehospitalt) Henvises fra helsepersonell, kvinnen kan henvende seg selv (pdf)

(2) Norsk gynekologforening – Flytskjema 2: Lite liv (pdf)

LUB – Kjenn liv (egen hjemmeside om tema)

LUB – Å kjenne livet i magen (6.7.2016)

NHI – Fosterbevegelser  27.04.2017

Helsedirektoratet – Gravide bør få informasjon om hvordan bli kjent med fosterets daglige bevegelsesmønster og når det er grunn til bekymring (27.8.2019) (Kilde: Lite liv i svangerskapet (oslo-universitetssykehus.no)

OUS – Lite liv i svangerskapet (info også på somali, urdu, arabisk, spansk og engelsk) (21.9.2020)

OUS – Information about foetal movements in pregnancy or the absence of it (pdf) (25.6.2015)

St Olavs hospital – Lite liv i svangerskapet (20.9.2020)

Sykehuset Østfold – Informasjon om fosterbevegelser i svangerskapet og opplevelse av lite liv eller fravær av fosterbevegelser (pdf) (3.2.2020)

Helsenorge – Overvåking av barn i mors mage (7.12.2020)

FHI – Cardiotokografi (CTG) sammenlignet med undersøkelse ved hjelp av jordmorstetoskop eller dopplerutstyr for overvåking av barnets hjerteslag ved innleggelse i fødeavdelingen (9.9.2014)